ذُقۡ إِنَّكَ أَنتَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلۡكَرِيمُ ﴿٤٩﴾
Bare smak! Du var jo så mektig og høyt i ære!
93 Vers · Emner · no
ذُقۡ إِنَّكَ أَنتَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلۡكَرِيمُ ﴿٤٩﴾
Bare smak! Du var jo så mektig og høyt i ære!
إِنَّ هَٰذَا مَا كُنتُم بِهِۦ تَمۡتَرُونَ ﴿٥٠﴾
Dette er det dere tvilte på.»
مَّثَلُ ٱلۡجَنَّةِ ٱلَّتِي وُعِدَ ٱلۡمُتَّقُونَۖ فِيهَآ أَنۡهَٰرٞ مِّن مَّآءٍ غَيۡرِ ءَاسِنٖ وَأَنۡهَٰرٞ مِّن لَّبَنٖ لَّمۡ يَتَغَيَّرۡ طَعۡمُهُۥ وَأَنۡهَٰرٞ مِّنۡ خَمۡرٖ لَّذَّةٖ لِّلشَّـٰرِبِينَ وَأَنۡهَٰرٞ مِّنۡ عَسَلٖ مُّصَفّٗىۖ وَلَهُمۡ فِيهَا مِن كُلِّ ٱلثَّمَرَٰتِ وَمَغۡفِرَةٞ مِّن رَّبِّهِمۡۖ كَمَنۡ هُوَ خَٰلِدٞ فِي ٱلنَّارِ وَسُقُواْ مَآءً حَمِيمٗا فَقَطَّعَ أَمۡعَآءَهُمۡ ﴿١٥﴾
Slik er paradiset som er lovet de gudfryktige: Det er bekker med uforurenset vann, bekker med melk av uforanderlig smak, bekker med vin som er en nytelse for dem som drikker den, og bekker med ren honning. Der har de all slags frukt, og Herrens tilgivelse. Er vel disse slik stillet som den som skal være og bli i Ilden, og gis kokende vann å drikke, som sliter deres innvoller i stykker?
وَٱلنَّجۡمِ إِذَا هَوَىٰ ﴿١﴾
Ved stjernen når den går ned!
يَوۡمَ يُسۡحَبُونَ فِي ٱلنَّارِ عَلَىٰ وُجُوهِهِمۡ ذُوقُواْ مَسَّ سَقَرَ ﴿٤٨﴾
Den dag når de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak nå berøringen med Ilden!»
سَنَفۡرُغُ لَكُمۡ أَيُّهَ ٱلثَّقَلَانِ ﴿٣١﴾
Vi skal ta Oss av dere, dere to grupper av vekt (dsjinner og folk)!
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٣٢﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
يَٰمَعۡشَرَ ٱلۡجِنِّ وَٱلۡإِنسِ إِنِ ٱسۡتَطَعۡتُمۡ أَن تَنفُذُواْ مِنۡ أَقۡطَارِ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ فَٱنفُذُواْۚ لَا تَنفُذُونَ إِلَّا بِسُلۡطَٰنٖ ﴿٣٣﴾
Dere skarer av dsjinner og folk, om dere er i stand til å trenge gjennom himlenes og jordens regioner, så gjør det! Dere trenger ikke gjennom uten autorisasjon.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٣٤﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
يُرۡسَلُ عَلَيۡكُمَا شُوَاظٞ مِّن نَّارٖ وَنُحَاسٞ فَلَا تَنتَصِرَانِ ﴿٣٥﴾
Det vil bli sendt mot dere stråler av flammer og smeltet kobber, og dere kan ikke finne hjelp.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٣٦﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
ثُمَّ إِنَّكُمۡ أَيُّهَا ٱلضَّآلُّونَ ٱلۡمُكَذِّبُونَ ﴿٥١﴾
Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn,
لَأٓكِلُونَ مِن شَجَرٖ مِّن زَقُّومٖ ﴿٥٢﴾
få spise av Zaqqum-treet.
فَمَالِـُٔونَ مِنۡهَا ٱلۡبُطُونَ ﴿٥٣﴾
Fylle magen av det,
فَشَٰرِبُونَ عَلَيۡهِ مِنَ ٱلۡحَمِيمِ ﴿٥٤﴾
og drikke kokende vann ved siden av.
فَشَٰرِبُونَ شُرۡبَ ٱلۡهِيمِ ﴿٥٥﴾
Og dere vil drikke som uttørstede kameler.
وَلَقَدۡ زَيَّنَّا ٱلسَّمَآءَ ٱلدُّنۡيَا بِمَصَٰبِيحَ وَجَعَلۡنَٰهَا رُجُومٗا لِّلشَّيَٰطِينِۖ وَأَعۡتَدۡنَا لَهُمۡ عَذَابَ ٱلسَّعِيرِ ﴿٥﴾
Vi har prydet den nederste himmel med bluss, og gjort dem til kastevåpen mot satanene. For dem har Vi gjort i stand Ildens straff.
وَلِلَّذِينَ كَفَرُواْ بِرَبِّهِمۡ عَذَابُ جَهَنَّمَۖ وَبِئۡسَ ٱلۡمَصِيرُ ﴿٦﴾
Dem som fornekter sin Herre, venter helvetes straff.
إِذَآ أُلۡقُواْ فِيهَا سَمِعُواْ لَهَا شَهِيقٗا وَهِيَ تَفُورُ ﴿٧﴾
En sørgelig skjebne! Når de kastes inn der, hører de et brøl,
تَكَادُ تَمَيَّزُ مِنَ ٱلۡغَيۡظِۖ كُلَّمَآ أُلۡقِيَ فِيهَا فَوۡجٞ سَأَلَهُمۡ خَزَنَتُهَآ أَلَمۡ يَأۡتِكُمۡ نَذِيرٞ ﴿٨﴾
idet det koker opp og er nær ved å sprekke av raseri. Hver gang en flokk kastes inn i det, spør dets voktere dem: «Kom det ingen advarer til dere?»
قَالُواْ بَلَىٰ قَدۡ جَآءَنَا نَذِيرٞ فَكَذَّبۡنَا وَقُلۡنَا مَا نَزَّلَ ٱللَّهُ مِن شَيۡءٍ إِنۡ أَنتُمۡ إِلَّا فِي ضَلَٰلٖ كَبِيرٖ ﴿٩﴾
Og de svarer: «Jo, det kom en advarer til oss, men vi holdt det for løgn, og sa: ’Gud har ikke åpenbart noe! Dere er helt på villspor.’»
وَأَنَّا لَمَسۡنَا ٱلسَّمَآءَ فَوَجَدۡنَٰهَا مُلِئَتۡ حَرَسٗا شَدِيدٗا وَشُهُبٗا ﴿٨﴾
Vi søkte over himmelen, men fant den fylt av strenge voktere og ildflammer.
وَأَنَّا كُنَّا نَقۡعُدُ مِنۡهَا مَقَٰعِدَ لِلسَّمۡعِۖ فَمَن يَسۡتَمِعِ ٱلۡأٓنَ يَجِدۡ لَهُۥ شِهَابٗا رَّصَدٗا ﴿٩﴾
Vi pleide å ta plass her og der for å lytte, men den som nå lytter, finner en ildflamme som lurer på ham.
وَأَنَّا مِنَّا ٱلۡمُسۡلِمُونَ وَمِنَّا ٱلۡقَٰسِطُونَۖ فَمَنۡ أَسۡلَمَ فَأُوْلَـٰٓئِكَ تَحَرَّوۡاْ رَشَدٗا ﴿١٤﴾
Noen av oss har gitt seg Gud i vold, og noen følger det de selv mener er rett: De som har gitt seg Gud i vold, disse har søkt det rette.
وَأَمَّا ٱلۡقَٰسِطُونَ فَكَانُواْ لِجَهَنَّمَ حَطَبٗا ﴿١٥﴾
Men de som følger egne veier, de blir brensel for helvete.’»
إِنَّ ٱلَّذِينَ فَتَنُواْ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ وَٱلۡمُؤۡمِنَٰتِ ثُمَّ لَمۡ يَتُوبُواْ فَلَهُمۡ عَذَابُ جَهَنَّمَ وَلَهُمۡ عَذَابُ ٱلۡحَرِيقِ ﴿١٠﴾
De som forfølger troende menn og kvinner, og så ikke vender om, de har i vente helvetes straff, de har i vente Ildens straff.
وَٱلسَّمَآءِ وَٱلطَّارِقِ ﴿١﴾
Ved himmelen og morgenstjernen!
وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا ٱلطَّارِقُ ﴿٢﴾
Vet du hva morgenstjernen er?
ٱلنَّجۡمُ ٱلثَّاقِبُ ﴿٣﴾
Den tindrende stjerne!
إِن كُلُّ نَفۡسٖ لَّمَّا عَلَيۡهَا حَافِظٞ ﴿٤﴾
Over hvert menneske er det en som passer på.
فَأَنذَرۡتُكُمۡ نَارٗا تَلَظَّىٰ ﴿١٤﴾
Så advarer Jeg dere da mot en flammende Ild,
لَا يَصۡلَىٰهَآ إِلَّا ٱلۡأَشۡقَى ﴿١٥﴾
hvor bare den elendigste skal havne,
ٱلَّذِي كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ ﴿١٦﴾
han som fornekter og vender ryggen til.
وَأَمَّا مَنۡ خَفَّتۡ مَوَٰزِينُهُۥ ﴿٨﴾
Men den, hvis vektskåler er lette,
فَأُمُّهُۥ هَاوِيَةٞ ﴿٩﴾
avgrunnen har omsorg for ham.
وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا هِيَهۡ ﴿١٠﴾
Og hvordan kan du vite hva det er?
نَارٌ حَامِيَةُۢ ﴿١١﴾
Det er het ild!
كَلَّاۖ لَيُنۢبَذَنَّ فِي ٱلۡحُطَمَةِ ﴿٤﴾
Nei, så sannelig, han skal bli kastet i al-Hotama.
وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا ٱلۡحُطَمَةُ ﴿٥﴾
Hvordan kan du vite hva al-Hotama er?
نَارُ ٱللَّهِ ٱلۡمُوقَدَةُ ﴿٦﴾
Det er Guds opptente Ild,
ٱلَّتِي تَطَّلِعُ عَلَى ٱلۡأَفۡـِٔدَةِ ﴿٧﴾
som går oppover hjertene.
إِنَّهَا عَلَيۡهِم مُّؤۡصَدَةٞ ﴿٨﴾
Den hvelver seg over dem
فِي عَمَدٖ مُّمَدَّدَةِۭ ﴿٩﴾
i langstrakte søyler.