فَأَخۡرَجۡنَا مَن كَانَ فِيهَا مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ ﴿٣٥﴾
Vi har ført ut de troende som var der,
66 Vers · Emner · no
فَأَخۡرَجۡنَا مَن كَانَ فِيهَا مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ ﴿٣٥﴾
Vi har ført ut de troende som var der,
خُشَّعًا أَبۡصَٰرُهُمۡ يَخۡرُجُونَ مِنَ ٱلۡأَجۡدَاثِ كَأَنَّهُمۡ جَرَادٞ مُّنتَشِرٞ ﴿٧﴾
med nedslåtte blikk vil de komme frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper,
سَيُهۡزَمُ ٱلۡجَمۡعُ وَيُوَلُّونَ ٱلدُّبُرَ ﴿٤٥﴾
Skaren skal bli slått, og de vil vende ryggen til flukt.
يَخۡرُجُ مِنۡهُمَا ٱللُّؤۡلُؤُ وَٱلۡمَرۡجَانُ ﴿٢٢﴾
Fra dem begge kommer perler og koraller.
هُوَ ٱلَّذِيٓ أَخۡرَجَ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ مِنۡ أَهۡلِ ٱلۡكِتَٰبِ مِن دِيَٰرِهِمۡ لِأَوَّلِ ٱلۡحَشۡرِۚ مَا ظَنَنتُمۡ أَن يَخۡرُجُواْۖ وَظَنُّوٓاْ أَنَّهُم مَّانِعَتُهُمۡ حُصُونُهُم مِّنَ ٱللَّهِ فَأَتَىٰهُمُ ٱللَّهُ مِنۡ حَيۡثُ لَمۡ يَحۡتَسِبُواْۖ وَقَذَفَ فِي قُلُوبِهِمُ ٱلرُّعۡبَۚ يُخۡرِبُونَ بُيُوتَهُم بِأَيۡدِيهِمۡ وَأَيۡدِي ٱلۡمُؤۡمِنِينَ فَٱعۡتَبِرُواْ يَـٰٓأُوْلِي ٱلۡأَبۡصَٰرِ ﴿٢﴾
Han er det som drev de vantro av skriftfolket bort fra sine bosteder, til en første samling. Dere trodde ikke at de skulle dra bort, og de trodde at deres befestninger ville beskytte dem mot Gud. Men Gud kom over dem fra et hold de ikke regnet med og kastet frykt i deres hjerter, så de ødela sine hus med egne hender og de troendes innsats. Så tenk over det, dere som har innsikt.
يَقُولُونَ لَئِن رَّجَعۡنَآ إِلَى ٱلۡمَدِينَةِ لَيُخۡرِجَنَّ ٱلۡأَعَزُّ مِنۡهَا ٱلۡأَذَلَّۚ وَلِلَّهِ ٱلۡعِزَّةُ وَلِرَسُولِهِۦ وَلِلۡمُؤۡمِنِينَ وَلَٰكِنَّ ٱلۡمُنَٰفِقِينَ لَا يَعۡلَمُونَ ﴿٨﴾
De sier: «Om vi vender tilbake til Medina, så vil nok den mektigere der drive ut den svakere.» Men makten tilhører Gud og Hans sendebud, og de troende, men hyklerne vet det ikke.
فَإِذَا بَلَغۡنَ أَجَلَهُنَّ فَأَمۡسِكُوهُنَّ بِمَعۡرُوفٍ أَوۡ فَارِقُوهُنَّ بِمَعۡرُوفٖ وَأَشۡهِدُواْ ذَوَيۡ عَدۡلٖ مِّنكُمۡ وَأَقِيمُواْ ٱلشَّهَٰدَةَ لِلَّهِۚ ذَٰلِكُمۡ يُوعَظُ بِهِۦ مَن كَانَ يُؤۡمِنُ بِٱللَّهِ وَٱلۡيَوۡمِ ٱلۡأٓخِرِۚ وَمَن يَتَّقِ ٱللَّهَ يَجۡعَل لَّهُۥ مَخۡرَجٗا ﴿٢﴾
Når de så har nådd sin termin, så behold dem på skikkelig vis, eller skill dere fra dem på skikkelig vis. To redelige menn blant dere skal være vitner, og bære vitnemålet overfor Gud. Ved dette formanes den som tror på Gud og dommens dag. Den som frykter Gud, vil Han finne en utvei for, og Han vil gi ham Sine gaver fra et hold han ikke regner med.
يَوۡمَ يَخۡرُجُونَ مِنَ ٱلۡأَجۡدَاثِ سِرَاعٗا كَأَنَّهُمۡ إِلَىٰ نُصُبٖ يُوفِضُونَ ﴿٤٣﴾
den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål,
ثُمَّ يُعِيدُكُمۡ فِيهَا وَيُخۡرِجُكُمۡ إِخۡرَاجٗا ﴿١٨﴾
og så lar Han dere vende tilbake dit, og så bringer Han dere frem på nytt.
إِذَا ٱلسَّمَآءُ ٱنشَقَّتۡ ﴿١﴾
Når himmelen revner,
وَأَذِنَتۡ لِرَبِّهَا وَحُقَّتۡ ﴿٢﴾
adlyder Herren, og er under Hans bud.
وَإِذَا ٱلۡأَرۡضُ مُدَّتۡ ﴿٣﴾
Når jorden jevnes ut
وَأَلۡقَتۡ مَا فِيهَا وَتَخَلَّتۡ ﴿٤﴾
og kaster frem det som er i den og tømmer seg,
وَأَذِنَتۡ لِرَبِّهَا وَحُقَّتۡ ﴿٥﴾
adlyder Herren, og er under Hans bud.
يَخۡرُجُ مِنۢ بَيۡنِ ٱلصُّلۡبِ وَٱلتَّرَآئِبِ ﴿٧﴾
som kommer fra mellom lendene og brystbenet!
وَأَخۡرَجَتِ ٱلۡأَرۡضُ أَثۡقَالَهَا ﴿٢﴾
og velter opp det som hviler i den,