quranm◉

Surah Al-Qiyamah (75) recited by Abdulbaset Abdulsamad (Mujawwad)

Listen to Abdulbaset Abdulsamad (Mujawwad)

Surah ◉

75:1

لَآ أُقۡسِمُ بِيَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ ﴿1﴾

Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag,

75:2

وَلَآ أُقۡسِمُ بِٱلنَّفۡسِ ٱللَّوَّامَةِ ﴿2﴾

og enhver sjel som irettesetter seg selv.

75:3

أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَلَّن نَّجۡمَعَ عِظَامَهُۥ ﴿3﴾

Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler?

75:4

بَلَىٰ قَٰدِرِينَ عَلَىٰٓ أَن نُّسَوِّيَ بَنَانَهُۥ ﴿4﴾

Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper!

75:5

بَلۡ يُرِيدُ ٱلۡإِنسَٰنُ لِيَفۡجُرَ أَمَامَهُۥ ﴿5﴾

Mennesket vil fortsette et syndefullt liv,

75:6

يَسۡـَٔلُ أَيَّانَ يَوۡمُ ٱلۡقِيَٰمَةِ ﴿6﴾

og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»

75:7

فَإِذَا بَرِقَ ٱلۡبَصَرُ ﴿7﴾

Når synet blendes,

75:8

وَخَسَفَ ٱلۡقَمَرُ ﴿8﴾

og månen formørkes,

75:9

وَجُمِعَ ٱلشَّمۡسُ وَٱلۡقَمَرُ ﴿9﴾

når sol og måne blir ett,

75:10

يَقُولُ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذٍ أَيۡنَ ٱلۡمَفَرُّ ﴿10﴾

– denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»

75:11

كَلَّا لَا وَزَرَ ﴿11﴾

Nei! Det finnes intet fristed.

75:12

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمُسۡتَقَرُّ ﴿12﴾

På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren!

75:13

يُنَبَّؤُاْ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذِۭ بِمَا قَدَّمَ وَأَخَّرَ ﴿13﴾

På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.

75:14

بَلِ ٱلۡإِنسَٰنُ عَلَىٰ نَفۡسِهِۦ بَصِيرَةٞ ﴿14﴾

Mennesket blir avklaring mot seg selv,

75:15

وَلَوۡ أَلۡقَىٰ مَعَاذِيرَهُۥ ﴿15﴾

selv om han bringer sine unnskyldninger.

75:16

لَا تُحَرِّكۡ بِهِۦ لِسَانَكَ لِتَعۡجَلَ بِهِۦٓ ﴿16﴾

La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen.

75:17

إِنَّ عَلَيۡنَا جَمۡعَهُۥ وَقُرۡءَانَهُۥ ﴿17﴾

Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring.

75:18

فَإِذَا قَرَأۡنَٰهُ فَٱتَّبِعۡ قُرۡءَانَهُۥ ﴿18﴾

Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon.

75:19

ثُمَّ إِنَّ عَلَيۡنَا بَيَانَهُۥ ﴿19﴾

Derpå er det Vår oppgave å utlegge den.

75:20

كَلَّا بَلۡ تُحِبُّونَ ٱلۡعَاجِلَةَ ﴿20﴾

Nei, dere elsker det som iler hen,

75:21

وَتَذَرُونَ ٱلۡأٓخِرَةَ ﴿21﴾

og lar det hinsidige ligge.

75:22

وُجُوهٞ يَوۡمَئِذٖ نَّاضِرَةٌ ﴿22﴾

På den dag finnes strålende ansikter

75:23

إِلَىٰ رَبِّهَا نَاظِرَةٞ ﴿23﴾

som ser på Herren,

75:24

وَوُجُوهٞ يَوۡمَئِذِۭ بَاسِرَةٞ ﴿24﴾

og på den dag finnes ansikter som er formørkede,

75:25

تَظُنُّ أَن يُفۡعَلَ بِهَا فَاقِرَةٞ ﴿25﴾

så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem.

75:26

كَلَّآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلتَّرَاقِيَ ﴿26﴾

Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier,

75:27

وَقِيلَ مَنۡۜ رَاقٖ ﴿27﴾

«Hvem kan gjøre en besvergelse?»

75:28

وَظَنَّ أَنَّهُ ٱلۡفِرَاقُ ﴿28﴾

Og den døende forstår at det er avskjeden,

75:29

وَٱلۡتَفَّتِ ٱلسَّاقُ بِٱلسَّاقِ ﴿29﴾

og snor bena om hverandre.

75:30

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمَسَاقُ ﴿30﴾

Denne dag går turen til Herren!

75:31

فَلَا صَدَّقَ وَلَا صَلَّىٰ ﴿31﴾

Ikke trodde han, og ikke bad han,

75:32

وَلَٰكِن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ ﴿32﴾

men han fornektet og snudde seg bort,

75:33

ثُمَّ ذَهَبَ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ يَتَمَطَّىٰٓ ﴿33﴾

og gikk så hjem til sine med stolte steg.

75:34

أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰ ﴿34﴾

Ve deg, ve!

75:35

ثُمَّ أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰٓ ﴿35﴾

Ja, ve deg, ve!

75:36

أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَن يُتۡرَكَ سُدًى ﴿36﴾

Tror mennesket at det overlates til seg selv?

75:37

أَلَمۡ يَكُ نُطۡفَةٗ مِّن مَّنِيّٖ يُمۡنَىٰ ﴿37﴾

Var det ikke en dråpe utstøtt sæd?

75:38

ثُمَّ كَانَ عَلَقَةٗ فَخَلَقَ فَسَوَّىٰ ﴿38﴾

Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet,

75:39

فَجَعَلَ مِنۡهُ ٱلزَّوۡجَيۡنِ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰٓ ﴿39﴾

og laget det til to sorter, mann og kvinne.

75:40

أَلَيۡسَ ذَٰلِكَ بِقَٰدِرٍ عَلَىٰٓ أَن يُحۡـِۧيَ ٱلۡمَوۡتَىٰ ﴿40﴾

Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv?

This surah by other reciters