quranm◉

Sura Al-Qiyamah القيامة

#
75
↓
M
Vers
40
Oversettelse
Norwegian

◉

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

75:1

لَآ أُقۡسِمُ بِيَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ ﴿١﴾

Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag,

75:2

وَلَآ أُقۡسِمُ بِٱلنَّفۡسِ ٱللَّوَّامَةِ ﴿٢﴾

og enhver sjel som irettesetter seg selv.

75:3

أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَلَّن نَّجۡمَعَ عِظَامَهُۥ ﴿٣﴾

Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler?

75:4

بَلَىٰ قَٰدِرِينَ عَلَىٰٓ أَن نُّسَوِّيَ بَنَانَهُۥ ﴿٤﴾

Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper!

75:5

بَلۡ يُرِيدُ ٱلۡإِنسَٰنُ لِيَفۡجُرَ أَمَامَهُۥ ﴿٥﴾

Mennesket vil fortsette et syndefullt liv,

75:6

يَسۡـَٔلُ أَيَّانَ يَوۡمُ ٱلۡقِيَٰمَةِ ﴿٦﴾

og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»

75:7

فَإِذَا بَرِقَ ٱلۡبَصَرُ ﴿٧﴾

Når synet blendes,

75:8

وَخَسَفَ ٱلۡقَمَرُ ﴿٨﴾

og månen formørkes,

75:9

وَجُمِعَ ٱلشَّمۡسُ وَٱلۡقَمَرُ ﴿٩﴾

når sol og måne blir ett,

75:10

يَقُولُ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذٍ أَيۡنَ ٱلۡمَفَرُّ ﴿١٠﴾

– denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»

75:11

كَلَّا لَا وَزَرَ ﴿١١﴾

Nei! Det finnes intet fristed.

75:12

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمُسۡتَقَرُّ ﴿١٢﴾

På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren!

75:13

يُنَبَّؤُاْ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذِۭ بِمَا قَدَّمَ وَأَخَّرَ ﴿١٣﴾

På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.

75:14

بَلِ ٱلۡإِنسَٰنُ عَلَىٰ نَفۡسِهِۦ بَصِيرَةٞ ﴿١٤﴾

Mennesket blir avklaring mot seg selv,

75:15

وَلَوۡ أَلۡقَىٰ مَعَاذِيرَهُۥ ﴿١٥﴾

selv om han bringer sine unnskyldninger.

75:16

لَا تُحَرِّكۡ بِهِۦ لِسَانَكَ لِتَعۡجَلَ بِهِۦٓ ﴿١٦﴾

La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen.

75:17

إِنَّ عَلَيۡنَا جَمۡعَهُۥ وَقُرۡءَانَهُۥ ﴿١٧﴾

Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring.

75:18

فَإِذَا قَرَأۡنَٰهُ فَٱتَّبِعۡ قُرۡءَانَهُۥ ﴿١٨﴾

Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon.

75:19

ثُمَّ إِنَّ عَلَيۡنَا بَيَانَهُۥ ﴿١٩﴾

Derpå er det Vår oppgave å utlegge den.

75:20

كَلَّا بَلۡ تُحِبُّونَ ٱلۡعَاجِلَةَ ﴿٢٠﴾

Nei, dere elsker det som iler hen,

75:21

وَتَذَرُونَ ٱلۡأٓخِرَةَ ﴿٢١﴾

og lar det hinsidige ligge.

75:22

وُجُوهٞ يَوۡمَئِذٖ نَّاضِرَةٌ ﴿٢٢﴾

På den dag finnes strålende ansikter

75:23

إِلَىٰ رَبِّهَا نَاظِرَةٞ ﴿٢٣﴾

som ser på Herren,

75:24

وَوُجُوهٞ يَوۡمَئِذِۭ بَاسِرَةٞ ﴿٢٤﴾

og på den dag finnes ansikter som er formørkede,

75:25

تَظُنُّ أَن يُفۡعَلَ بِهَا فَاقِرَةٞ ﴿٢٥﴾

så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem.

75:26

كَلَّآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلتَّرَاقِيَ ﴿٢٦﴾

Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier,

75:27

وَقِيلَ مَنۡۜ رَاقٖ ﴿٢٧﴾

«Hvem kan gjøre en besvergelse?»

75:28

وَظَنَّ أَنَّهُ ٱلۡفِرَاقُ ﴿٢٨﴾

Og den døende forstår at det er avskjeden,

75:29

وَٱلۡتَفَّتِ ٱلسَّاقُ بِٱلسَّاقِ ﴿٢٩﴾

og snor bena om hverandre.

75:30

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمَسَاقُ ﴿٣٠﴾

Denne dag går turen til Herren!

75:31

فَلَا صَدَّقَ وَلَا صَلَّىٰ ﴿٣١﴾

Ikke trodde han, og ikke bad han,

75:32

وَلَٰكِن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ ﴿٣٢﴾

men han fornektet og snudde seg bort,

75:33

ثُمَّ ذَهَبَ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ يَتَمَطَّىٰٓ ﴿٣٣﴾

og gikk så hjem til sine med stolte steg.

75:34

أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰ ﴿٣٤﴾

Ve deg, ve!

75:35

ثُمَّ أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰٓ ﴿٣٥﴾

Ja, ve deg, ve!

75:36

أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَن يُتۡرَكَ سُدًى ﴿٣٦﴾

Tror mennesket at det overlates til seg selv?

75:37

أَلَمۡ يَكُ نُطۡفَةٗ مِّن مَّنِيّٖ يُمۡنَىٰ ﴿٣٧﴾

Var det ikke en dråpe utstøtt sæd?

75:38

ثُمَّ كَانَ عَلَقَةٗ فَخَلَقَ فَسَوَّىٰ ﴿٣٨﴾

Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet,

75:39

فَجَعَلَ مِنۡهُ ٱلزَّوۡجَيۡنِ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰٓ ﴿٣٩﴾

og laget det til to sorter, mann og kvinne.

75:40

أَلَيۡسَ ذَٰلِكَ بِقَٰدِرٍ عَلَىٰٓ أَن يُحۡـِۧيَ ٱلۡمَوۡتَىٰ ﴿٤٠﴾

Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv?