quranm◉

Sura Al-Waqi'ah الواقعة

#
56
↓
M
Vers
96
Oversettelse
Norwegian

◉

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

56:1

إِذَا وَقَعَتِ ٱلۡوَاقِعَةُ ﴿١﴾

Når begivenheten inntreffer,

56:2

لَيۡسَ لِوَقۡعَتِهَا كَاذِبَةٌ ﴿٢﴾

kan det ikke benektes at den inntreffer.

56:3

خَافِضَةٞ رَّافِعَةٌ ﴿٣﴾

Den fornedrer og opphøyer.

56:4

إِذَا رُجَّتِ ٱلۡأَرۡضُ رَجّٗا ﴿٤﴾

Når jorden rystes i en veldig skaking,

56:5

وَبُسَّتِ ٱلۡجِبَالُ بَسّٗا ﴿٥﴾

når fjellene smuldres til smuler,

56:6

فَكَانَتۡ هَبَآءٗ مُّنۢبَثّٗا ﴿٦﴾

og blir som oppvirvlet støv,

56:7

وَكُنتُمۡ أَزۡوَٰجٗا ثَلَٰثَةٗ ﴿٧﴾

da blir dere av tre slag:

56:8

فَأَصۡحَٰبُ ٱلۡمَيۡمَنَةِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلۡمَيۡمَنَةِ ﴿٨﴾

De til høyre, hva med dem til høyre?

56:9

وَأَصۡحَٰبُ ٱلۡمَشۡـَٔمَةِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلۡمَشۡـَٔمَةِ ﴿٩﴾

De til venstre, hva med dem til venstre?

56:10

وَٱلسَّـٰبِقُونَ ٱلسَّـٰبِقُونَ ﴿١٠﴾

Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet

56:11

أُوْلَـٰٓئِكَ ٱلۡمُقَرَّبُونَ ﴿١١﴾

– disse er det som kommer i Herrens nærhet,

56:12

فِي جَنَّـٰتِ ٱلنَّعِيمِ ﴿١٢﴾

i lykksalighetens haver.

56:13

ثُلَّةٞ مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ ﴿١٣﴾

En stor flokk fra tidligere tider,

56:14

وَقَلِيلٞ مِّنَ ٱلۡأٓخِرِينَ ﴿١٤﴾

men få fra de senere.

56:15

عَلَىٰ سُرُرٖ مَّوۡضُونَةٖ ﴿١٥﴾

På pyntede benker hviler de

56:16

مُّتَّكِـِٔينَ عَلَيۡهَا مُتَقَٰبِلِينَ ﴿١٦﴾

overfor hverandre,

56:17

يَطُوفُ عَلَيۡهِمۡ وِلۡدَٰنٞ مُّخَلَّدُونَ ﴿١٧﴾

mens evig unge gutter går rundt blant dem

56:18

بِأَكۡوَابٖ وَأَبَارِيقَ وَكَأۡسٖ مِّن مَّعِينٖ ﴿١٨﴾

med skåler og krus og beger med den klareste drikk,

56:19

لَّا يُصَدَّعُونَ عَنۡهَا وَلَا يُنزِفُونَ ﴿١٩﴾

som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av,

56:20

وَفَٰكِهَةٖ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ ﴿٢٠﴾

med slike frukter som de velger seg ut,

56:21

وَلَحۡمِ طَيۡرٖ مِّمَّا يَشۡتَهُونَ ﴿٢١﴾

og kjøtt og fugl som de ønsker seg.

56:22

وَحُورٌ عِينٞ ﴿٢٢﴾

Og storøyde kvinner er der,

56:23

كَأَمۡثَٰلِ ٱللُّؤۡلُوِٕ ٱلۡمَكۡنُونِ ﴿٢٣﴾

lik vel forvarte perler.

56:24

جَزَآءَۢ بِمَا كَانُواْ يَعۡمَلُونَ ﴿٢٤﴾

Som belønning for deres innsats.

56:25

لَا يَسۡمَعُونَ فِيهَا لَغۡوٗا وَلَا تَأۡثِيمًا ﴿٢٥﴾

Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser,

56:26

إِلَّا قِيلٗا سَلَٰمٗا سَلَٰمٗا ﴿٢٦﴾

bare ordene: «Fred, fred!»

56:27

وَأَصۡحَٰبُ ٱلۡيَمِينِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلۡيَمِينِ ﴿٢٧﴾

Og de til høyre, hva med dem til høyre?

56:28

فِي سِدۡرٖ مَّخۡضُودٖ ﴿٢٨﴾

Blant tornefrie lotustrær

56:29

وَطَلۡحٖ مَّنضُودٖ ﴿٢٩﴾

og tette akasier,

56:30

وَظِلّٖ مَّمۡدُودٖ ﴿٣٠﴾

utstrakt skygge

56:31

وَمَآءٖ مَّسۡكُوبٖ ﴿٣١﴾

og sprudlende vann,

56:32

وَفَٰكِهَةٖ كَثِيرَةٖ ﴿٣٢﴾

frukt i overflod,

56:33

لَّا مَقۡطُوعَةٖ وَلَا مَمۡنُوعَةٖ ﴿٣٣﴾

alltid for hånden og fri til å ta av,

56:34

وَفُرُشٖ مَّرۡفُوعَةٍ ﴿٣٤﴾

på opphøyde leier.

56:35

إِنَّآ أَنشَأۡنَٰهُنَّ إِنشَآءٗ ﴿٣٥﴾

Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner,

56:36

فَجَعَلۡنَٰهُنَّ أَبۡكَارًا ﴿٣٦﴾

som plettfrie jomfruer,

56:37

عُرُبًا أَتۡرَابٗا ﴿٣٧﴾

ømme og kjærlige, jevngamle

56:38

لِّأَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ ﴿٣٨﴾

med dem til høyre,

56:39

ثُلَّةٞ مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ ﴿٣٩﴾

– en stor flokk fra tidligere tider,

56:40

وَثُلَّةٞ مِّنَ ٱلۡأٓخِرِينَ ﴿٤٠﴾

og en stor flokk fra de senere.

56:41

وَأَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ ﴿٤١﴾

Og de til venstre, hva med dem til venstre?

56:42

فِي سَمُومٖ وَحَمِيمٖ ﴿٤٢﴾

I het, kvelende vind og skåldende vann,

56:43

وَظِلّٖ مِّن يَحۡمُومٖ ﴿٤٣﴾

i skygge av kullsvart røyk,

56:44

لَّا بَارِدٖ وَلَا كَرِيمٍ ﴿٤٤﴾

som ikke svaler, og ikke er til behag.

56:45

إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَبۡلَ ذَٰلِكَ مُتۡرَفِينَ ﴿٤٥﴾

Tidligere levde de et liv i vellevnet,

56:46

وَكَانُواْ يُصِرُّونَ عَلَى ٱلۡحِنثِ ٱلۡعَظِيمِ ﴿٤٦﴾

og turet frem i stor synd,

56:47

وَكَانُواْ يَقُولُونَ أَئِذَا مِتۡنَا وَكُنَّا تُرَابٗا وَعِظَٰمًا أَءِنَّا لَمَبۡعُوثُونَ ﴿٤٧﴾

og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå?

56:48

أَوَءَابَآؤُنَا ٱلۡأَوَّلُونَ ﴿٤٨﴾

Og henfarne fedre også?»

56:49

قُلۡ إِنَّ ٱلۡأَوَّلِينَ وَٱلۡأٓخِرِينَ ﴿٤٩﴾

Si: «Både de første og de siste,

56:50

لَمَجۡمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَٰتِ يَوۡمٖ مَّعۡلُومٖ ﴿٥٠﴾

alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»

56:51

ثُمَّ إِنَّكُمۡ أَيُّهَا ٱلضَّآلُّونَ ٱلۡمُكَذِّبُونَ ﴿٥١﴾

Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn,

56:52

لَأٓكِلُونَ مِن شَجَرٖ مِّن زَقُّومٖ ﴿٥٢﴾

få spise av Zaqqum-treet.

56:53

فَمَالِـُٔونَ مِنۡهَا ٱلۡبُطُونَ ﴿٥٣﴾

Fylle magen av det,

56:54

فَشَٰرِبُونَ عَلَيۡهِ مِنَ ٱلۡحَمِيمِ ﴿٥٤﴾

og drikke kokende vann ved siden av.

56:55

فَشَٰرِبُونَ شُرۡبَ ٱلۡهِيمِ ﴿٥٥﴾

Og dere vil drikke som uttørstede kameler.

56:56

هَٰذَا نُزُلُهُمۡ يَوۡمَ ٱلدِّينِ ﴿٥٦﴾

Dette er deres velkomsthilsen på dommens dag!

56:57

نَحۡنُ خَلَقۡنَٰكُمۡ فَلَوۡلَا تُصَدِّقُونَ ﴿٥٧﴾

Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant?

56:58

أَفَرَءَيۡتُم مَّا تُمۡنُونَ ﴿٥٨﴾

Hva med sæddråpene som dere avgir!

56:59

ءَأَنتُمۡ تَخۡلُقُونَهُۥٓ أَمۡ نَحۡنُ ٱلۡخَٰلِقُونَ ﴿٥٩﴾

Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen?

56:60

نَحۡنُ قَدَّرۡنَا بَيۡنَكُمُ ٱلۡمَوۡتَ وَمَا نَحۡنُ بِمَسۡبُوقِينَ ﴿٦٠﴾

Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss,

56:61

عَلَىٰٓ أَن نُّبَدِّلَ أَمۡثَٰلَكُمۡ وَنُنشِئَكُمۡ فِي مَا لَا تَعۡلَمُونَ ﴿٦١﴾

for å skifte dere ut med deres like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner.

56:62

وَلَقَدۡ عَلِمۡتُمُ ٱلنَّشۡأَةَ ٱلۡأُولَىٰ فَلَوۡلَا تَذَكَّرُونَ ﴿٦٢﴾

Dere er kjent med den første oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter?

56:63

أَفَرَءَيۡتُم مَّا تَحۡرُثُونَ ﴿٦٣﴾

Har dere tenkt over jorden dere dyrker?

56:64

ءَأَنتُمۡ تَزۡرَعُونَهُۥٓ أَمۡ نَحۡنُ ٱلزَّـٰرِعُونَ ﴿٦٤﴾

Er det dere som står bak utsæden, eller er det Vi som sår?

56:65

لَوۡ نَشَآءُ لَجَعَلۡنَٰهُ حُطَٰمٗا فَظَلۡتُمۡ تَفَكَّهُونَ ﴿٦٥﴾

Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte:

56:66

إِنَّا لَمُغۡرَمُونَ ﴿٦٦﴾

«Vi er ruinert!»

56:67

بَلۡ نَحۡنُ مَحۡرُومُونَ ﴿٦٧﴾

«Vi er plyndret!»

56:68

أَفَرَءَيۡتُمُ ٱلۡمَآءَ ٱلَّذِي تَشۡرَبُونَ ﴿٦٨﴾

Har dere tenkt over vannet som dere drikker?

56:69

ءَأَنتُمۡ أَنزَلۡتُمُوهُ مِنَ ٱلۡمُزۡنِ أَمۡ نَحۡنُ ٱلۡمُنزِلُونَ ﴿٦٩﴾

Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det?

56:70

لَوۡ نَشَآءُ جَعَلۡنَٰهُ أُجَاجٗا فَلَوۡلَا تَشۡكُرُونَ ﴿٧٠﴾

Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige?

56:71

أَفَرَءَيۡتُمُ ٱلنَّارَ ٱلَّتِي تُورُونَ ﴿٧١﴾

Har dere tenkt over ilden, som dere tenner?

56:72

ءَأَنتُمۡ أَنشَأۡتُمۡ شَجَرَتَهَآ أَمۡ نَحۡنُ ٱلۡمُنشِـُٔونَ ﴿٧٢﴾

Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi?

56:73

نَحۡنُ جَعَلۡنَٰهَا تَذۡكِرَةٗ وَمَتَٰعٗا لِّلۡمُقۡوِينَ ﴿٧٣﴾

Det er Vi som har gjort dette, som en påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen.

56:74

فَسَبِّحۡ بِٱسۡمِ رَبِّكَ ٱلۡعَظِيمِ ﴿٧٤﴾

Så pris din Herre den Veldiges navn.

56:75

۞فَلَآ أُقۡسِمُ بِمَوَٰقِعِ ٱلنُّجُومِ ﴿٧٥﴾

Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang,

56:76

وَإِنَّهُۥ لَقَسَمٞ لَّوۡ تَعۡلَمُونَ عَظِيمٌ ﴿٧٦﴾

og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst.

56:77

إِنَّهُۥ لَقُرۡءَانٞ كَرِيمٞ ﴿٧٧﴾

Dette er en kostelig Koran

56:78

فِي كِتَٰبٖ مَّكۡنُونٖ ﴿٧٨﴾

som finnes i en vel forvart Bok!

56:79

لَّا يَمَسُّهُۥٓ إِلَّا ٱلۡمُطَهَّرُونَ ﴿٧٩﴾

Bare de rene får røre den!

56:80

تَنزِيلٞ مِّن رَّبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ ﴿٨٠﴾

En åpenbaring fra all verdens Herre!

56:81

أَفَبِهَٰذَا ٱلۡحَدِيثِ أَنتُم مُّدۡهِنُونَ ﴿٨١﴾

Skulle dere da forsmå denne forkynnelse?

56:82

وَتَجۡعَلُونَ رِزۡقَكُمۡ أَنَّكُمۡ تُكَذِّبُونَ ﴿٨٢﴾

Og gjøre det til en livssak å erklære den for løgn?

56:83

فَلَوۡلَآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلۡحُلۡقُومَ ﴿٨٣﴾

Når den døende har sjelen oppe i halsen,

56:84

وَأَنتُمۡ حِينَئِذٖ تَنظُرُونَ ﴿٨٤﴾

mens dere står og ser på,

56:85

وَنَحۡنُ أَقۡرَبُ إِلَيۡهِ مِنكُمۡ وَلَٰكِن لَّا تُبۡصِرُونَ ﴿٨٥﴾

men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det,

56:86

فَلَوۡلَآ إِن كُنتُمۡ غَيۡرَ مَدِينِينَ ﴿٨٦﴾

så, hvis dere ikke var Oss underlagt,

56:87

تَرۡجِعُونَهَآ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ ﴿٨٧﴾

hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant?

56:88

فَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلۡمُقَرَّبِينَ ﴿٨٨﴾

Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet,

56:89

فَرَوۡحٞ وَرَيۡحَانٞ وَجَنَّتُ نَعِيمٖ ﴿٨٩﴾

en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have.

56:90

وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنۡ أَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ ﴿٩٠﴾

Er han av dem til høyre,

56:91

فَسَلَٰمٞ لَّكَ مِنۡ أَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ ﴿٩١﴾

– «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»

56:92

وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلۡمُكَذِّبِينَ ٱلضَّآلِّينَ ﴿٩٢﴾

Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill,

56:93

فَنُزُلٞ مِّنۡ حَمِيمٖ ﴿٩٣﴾

– en velkomsthilsen av kokende vann,

56:94

وَتَصۡلِيَةُ جَحِيمٍ ﴿٩٤﴾

og helvetes brann.

56:95

إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ حَقُّ ٱلۡيَقِينِ ﴿٩٥﴾

Dette er den visse sannhet!

56:96

فَسَبِّحۡ بِٱسۡمِ رَبِّكَ ٱلۡعَظِيمِ ﴿٩٦﴾

Så pris din Herre den Veldiges navn!