quranm◉

Sura Al-Fajr الفجر

#
89
↓
M
Vers
30
Oversettelse
Norwegian

◉

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ

89:1

وَٱلۡفَجۡرِ ﴿١﴾

Ved morgengryet!

89:2

وَلَيَالٍ عَشۡرٖ ﴿٢﴾

Ved ti netter!

89:3

وَٱلشَّفۡعِ وَٱلۡوَتۡرِ ﴿٣﴾

Ved det like og det ulike!

89:4

وَٱلَّيۡلِ إِذَا يَسۡرِ ﴿٤﴾

Ved natten når den svinner hen!

89:5

هَلۡ فِي ذَٰلِكَ قَسَمٞ لِّذِي حِجۡرٍ ﴿٥﴾

Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt?

89:6

أَلَمۡ تَرَ كَيۡفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ ﴿٦﴾

Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad?

89:7

إِرَمَ ذَاتِ ٱلۡعِمَادِ ﴿٧﴾

Med det søylerike Iram,

89:8

ٱلَّتِي لَمۡ يُخۡلَقۡ مِثۡلُهَا فِي ٱلۡبِلَٰدِ ﴿٨﴾

hvis like ikke er skapt i verden?

89:9

وَثَمُودَ ٱلَّذِينَ جَابُواْ ٱلصَّخۡرَ بِٱلۡوَادِ ﴿٩﴾

Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen?

89:10

وَفِرۡعَوۡنَ ذِي ٱلۡأَوۡتَادِ ﴿١٠﴾

Og Farao, han med pyramidene?

89:11

ٱلَّذِينَ طَغَوۡاْ فِي ٱلۡبِلَٰدِ ﴿١١﴾

De som vandret i overmot på jorden,

89:12

فَأَكۡثَرُواْ فِيهَا ٱلۡفَسَادَ ﴿١٢﴾

og spredte ufred og fordervelse?

89:13

فَصَبَّ عَلَيۡهِمۡ رَبُّكَ سَوۡطَ عَذَابٍ ﴿١٣﴾

Men Herren lot tuktens svepe ramme dem!

89:14

إِنَّ رَبَّكَ لَبِٱلۡمِرۡصَادِ ﴿١٤﴾

Herren er på vakt!

89:15

فَأَمَّا ٱلۡإِنسَٰنُ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ رَبُّهُۥ فَأَكۡرَمَهُۥ وَنَعَّمَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَكۡرَمَنِ ﴿١٥﴾

Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»

89:16

وَأَمَّآ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ فَقَدَرَ عَلَيۡهِ رِزۡقَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَهَٰنَنِ ﴿١٦﴾

Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»

89:17

كَلَّاۖ بَل لَّا تُكۡرِمُونَ ٱلۡيَتِيمَ ﴿١٧﴾

Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse

89:18

وَلَا تَحَـٰٓضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلۡمِسۡكِينِ ﴿١٨﴾

og ansporer ikke til å gi den fattige mat,

89:19

وَتَأۡكُلُونَ ٱلتُّرَاثَ أَكۡلٗا لَّمّٗا ﴿١٩﴾

dere sluker grådig hans lille arv.

89:20

وَتُحِبُّونَ ٱلۡمَالَ حُبّٗا جَمّٗا ﴿٢٠﴾

Dere elsker rikdom over all måte.

89:21

كَلَّآۖ إِذَا دُكَّتِ ٱلۡأَرۡضُ دَكّٗا دَكّٗا ﴿٢١﴾

Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv,

89:22

وَجَآءَ رَبُّكَ وَٱلۡمَلَكُ صَفّٗا صَفّٗا ﴿٢٢﴾

når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke,

89:23

وَجِاْيٓءَ يَوۡمَئِذِۭ بِجَهَنَّمَۚ يَوۡمَئِذٖ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ وَأَنَّىٰ لَهُ ٱلذِّكۡرَىٰ ﴿٢٣﴾

når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke?

89:24

يَقُولُ يَٰلَيۡتَنِي قَدَّمۡتُ لِحَيَاتِي ﴿٢٤﴾

Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»

89:25

فَيَوۡمَئِذٖ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُۥٓ أَحَدٞ ﴿٢٥﴾

Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag.

89:26

وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُۥٓ أَحَدٞ ﴿٢٦﴾

Ingen lenker slik som Han.

89:27

يَـٰٓأَيَّتُهَا ٱلنَّفۡسُ ٱلۡمُطۡمَئِنَّةُ ﴿٢٧﴾

Du sjel, som har ro og harmoni,

89:28

ٱرۡجِعِيٓ إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةٗ مَّرۡضِيَّةٗ ﴿٢٨﴾

vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt:

89:29

فَٱدۡخُلِي فِي عِبَٰدِي ﴿٢٩﴾

Gå inn blant Mine tjenere!

89:30

وَٱدۡخُلِي جَنَّتِي ﴿٣٠﴾

Gå inn i Mitt paradis!