quranm◉

Emner · no (Side 5)

288 Vers · Emner · no

Al-Qamar 54:37

وَلَقَدۡ رَٰوَدُوهُ عَن ضَيۡفِهِۦ فَطَمَسۡنَآ أَعۡيُنَهُمۡ فَذُوقُواْ عَذَابِي وَنُذُرِ ﴿٣٧﴾

De hadde bedt ham overlevere sine gjester, så Vi slo dem med blindhet: «Smak nå Min straff og Min advarsel!»

Ar-Rahman 55:37

فَإِذَا ٱنشَقَّتِ ٱلسَّمَآءُ فَكَانَتۡ وَرۡدَةٗ كَٱلدِّهَانِ ﴿٣٧﴾

Når himmelen sprekker opp og farges rød.

Ar-Rahman 55:50

فِيهِمَا عَيۡنَانِ تَجۡرِيَانِ ﴿٥٠﴾

Det finnes to rinnende kilder.

Ar-Rahman 55:70

فِيهِنَّ خَيۡرَٰتٌ حِسَانٞ ﴿٧٠﴾

Det finnes gode, vakre kvinner,

Al-Waqi'ah 56:83

فَلَوۡلَآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلۡحُلۡقُومَ ﴿٨٣﴾

Når den døende har sjelen oppe i halsen,

Al-Waqi'ah 56:84

وَأَنتُمۡ حِينَئِذٖ تَنظُرُونَ ﴿٨٤﴾

mens dere står og ser på,

Al-Hadid 57:20

ٱعۡلَمُوٓاْ أَنَّمَا ٱلۡحَيَوٰةُ ٱلدُّنۡيَا لَعِبٞ وَلَهۡوٞ وَزِينَةٞ وَتَفَاخُرُۢ بَيۡنَكُمۡ وَتَكَاثُرٞ فِي ٱلۡأَمۡوَٰلِ وَٱلۡأَوۡلَٰدِۖ كَمَثَلِ غَيۡثٍ أَعۡجَبَ ٱلۡكُفَّارَ نَبَاتُهُۥ ثُمَّ يَهِيجُ فَتَرَىٰهُ مُصۡفَرّٗا ثُمَّ يَكُونُ حُطَٰمٗاۖ وَفِي ٱلۡأٓخِرَةِ عَذَابٞ شَدِيدٞ وَمَغۡفِرَةٞ مِّنَ ٱللَّهِ وَرِضۡوَٰنٞۚ وَمَا ٱلۡحَيَوٰةُ ٱلدُّنۡيَآ إِلَّا مَتَٰعُ ٱلۡغُرُورِ ﴿٢٠﴾

Vit at jordelivet kun er lek og tidsfordriv, og pryd og skryt dere imellom, og kappestrid etter mer eiendom og barn, som en regnskur, med vegetasjon som fryder de vantro. Men så visner den, og du ser den gulne, og så blir den tørre strå. I det hinsidige finnes hard straff, – og Guds tilgivelse og velbehag. Jordelivet er bare en bedragersk nytelse.

Al-Hadid 57:22

مَآ أَصَابَ مِن مُّصِيبَةٖ فِي ٱلۡأَرۡضِ وَلَا فِيٓ أَنفُسِكُمۡ إِلَّا فِي كِتَٰبٖ مِّن قَبۡلِ أَن نَّبۡرَأَهَآۚ إِنَّ ذَٰلِكَ عَلَى ٱللَّهِ يَسِيرٞ ﴿٢٢﴾

Ingen hjemsøkelse inntreffer på jorden eller overfor dere selv, uten at det finnes i en Bok, før Vi skaper den. Dette er lett for Gud.

Al-Hadid 57:23

لِّكَيۡلَا تَأۡسَوۡاْ عَلَىٰ مَا فَاتَكُمۡ وَلَا تَفۡرَحُواْ بِمَآ ءَاتَىٰكُمۡۗ وَٱللَّهُ لَا يُحِبُّ كُلَّ مُخۡتَالٖ فَخُورٍ ﴿٢٣﴾

Dette for at dere ikke skal være bedrøvet over det som går dere forbi, og ikke fryde dere for meget over det dere får. Gud liker ikke den innbilske skrythals,

Al-Hadid 57:29

لِّئَلَّا يَعۡلَمَ أَهۡلُ ٱلۡكِتَٰبِ أَلَّا يَقۡدِرُونَ عَلَىٰ شَيۡءٖ مِّن فَضۡلِ ٱللَّهِ وَأَنَّ ٱلۡفَضۡلَ بِيَدِ ٱللَّهِ يُؤۡتِيهِ مَن يَشَآءُۚ وَٱللَّهُ ذُو ٱلۡفَضۡلِ ٱلۡعَظِيمِ ﴿٢٩﴾

så skriftfolket kan vite at de ikke bestemmer over noe av Guds godhet, at godheten er i Guds hånd. Han gir dem til den Han vil. Gud har godhets fylde!

Al-Hashr 59:9

وَٱلَّذِينَ تَبَوَّءُو ٱلدَّارَ وَٱلۡإِيمَٰنَ مِن قَبۡلِهِمۡ يُحِبُّونَ مَنۡ هَاجَرَ إِلَيۡهِمۡ وَلَا يَجِدُونَ فِي صُدُورِهِمۡ حَاجَةٗ مِّمَّآ أُوتُواْ وَيُؤۡثِرُونَ عَلَىٰٓ أَنفُسِهِمۡ وَلَوۡ كَانَ بِهِمۡ خَصَاصَةٞۚ وَمَن يُوقَ شُحَّ نَفۡسِهِۦ فَأُوْلَـٰٓئِكَ هُمُ ٱلۡمُفۡلِحُونَ ﴿٩﴾

Og de som før var installert trygt i hus og i troen, liker dem som har emigrert til dem, og føler intet begjær i sine bryst etter det disse er blitt gitt, og setter andre fremfor seg selv, selv om de er i trange kår. De som bevares mot sin egen gjerrighet, dem vil det gå godt.

Al-Hashr 59:10

وَٱلَّذِينَ جَآءُو مِنۢ بَعۡدِهِمۡ يَقُولُونَ رَبَّنَا ٱغۡفِرۡ لَنَا وَلِإِخۡوَٰنِنَا ٱلَّذِينَ سَبَقُونَا بِٱلۡإِيمَٰنِ وَلَا تَجۡعَلۡ فِي قُلُوبِنَا غِلّٗا لِّلَّذِينَ ءَامَنُواْ رَبَّنَآ إِنَّكَ رَءُوفٞ رَّحِيمٌ ﴿١٠﴾

Og de som ankom etter dem, sier: «Herre, tilgi oss og våre brødre som kom før oss til troen, og legg ikke i våre hjerter nag mot dem som tror. Herre, Du er mild og nåderik.»

Al-Hashr 59:18

يَـٰٓأَيُّهَا ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ ٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَلۡتَنظُرۡ نَفۡسٞ مَّا قَدَّمَتۡ لِغَدٖۖ وَٱتَّقُواْ ٱللَّهَۚ إِنَّ ٱللَّهَ خَبِيرُۢ بِمَا تَعۡمَلُونَ ﴿١٨﴾

Dere som tror, frykt Gud! Måtte enhver overveie hva Han har sendt i forveien til morgendagen. Frykt Gud! Gud er vel underrettet om det dere gjør.

Al-Mumtahanah 60:2

إِن يَثۡقَفُوكُمۡ يَكُونُواْ لَكُمۡ أَعۡدَآءٗ وَيَبۡسُطُوٓاْ إِلَيۡكُمۡ أَيۡدِيَهُمۡ وَأَلۡسِنَتَهُم بِٱلسُّوٓءِ وَوَدُّواْ لَوۡ تَكۡفُرُونَ ﴿٢﴾

Hvis de kommer over dere, er de deres fiender og retter sine hender og tungens tale mot dere for å gjøre dere vondt, og ønsker at dere skal falle fra.

Al-Munafiqun 63:4

۞وَإِذَا رَأَيۡتَهُمۡ تُعۡجِبُكَ أَجۡسَامُهُمۡۖ وَإِن يَقُولُواْ تَسۡمَعۡ لِقَوۡلِهِمۡۖ كَأَنَّهُمۡ خُشُبٞ مُّسَنَّدَةٞۖ يَحۡسَبُونَ كُلَّ صَيۡحَةٍ عَلَيۡهِمۡۚ هُمُ ٱلۡعَدُوُّ فَٱحۡذَرۡهُمۡۚ قَٰتَلَهُمُ ٱللَّهُۖ أَنَّىٰ يُؤۡفَكُونَ ﴿٤﴾

Men når du ser dem, behager deres fremtoning deg, og om de taler, lytter du til deres tale, der de står stive som stokker, og tror at hvert utrop gjelder dem. De er fienden, så pass opp for dem. Måtte Gud gjøre det av med dem! Hvor forvridde de er!

Al-Mulk 67:3

ٱلَّذِي خَلَقَ سَبۡعَ سَمَٰوَٰتٖ طِبَاقٗاۖ مَّا تَرَىٰ فِي خَلۡقِ ٱلرَّحۡمَٰنِ مِن تَفَٰوُتٖۖ فَٱرۡجِعِ ٱلۡبَصَرَ هَلۡ تَرَىٰ مِن فُطُورٖ ﴿٣﴾

Han er det som skapte syv himler lagvis. Du ser ikke i den Barmhjertiges skapning noen mangler. Blunk med øynene, ser du vel noen revner?

Al-Mulk 67:4

ثُمَّ ٱرۡجِعِ ٱلۡبَصَرَ كَرَّتَيۡنِ يَنقَلِبۡ إِلَيۡكَ ٱلۡبَصَرُ خَاسِئٗا وَهُوَ حَسِيرٞ ﴿٤﴾

Om du blunker med øynene to ganger, så vender ditt blikk tilbake til deg, svakt og trett.

Al-Mulk 67:27

فَلَمَّا رَأَوۡهُ زُلۡفَةٗ سِيٓـَٔتۡ وُجُوهُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ وَقِيلَ هَٰذَا ٱلَّذِي كُنتُم بِهِۦ تَدَّعُونَ ﴿٢٧﴾

Når de ser at den er nær, formørkes de vantros ansikter, og det lyder: «Dette er det dere etterlyste.»

Al-Qalam 68:9

وَدُّواْ لَوۡ تُدۡهِنُ فَيُدۡهِنُونَ ﴿٩﴾

De ønsker at du viser kompromissvilje, så vil de gjøre det samme.

Al-Qalam 68:10

وَلَا تُطِعۡ كُلَّ حَلَّافٖ مَّهِينٍ ﴿١٠﴾

Hør ikke etter hver foraktelig storsverger,

Al-Qalam 68:11

هَمَّازٖ مَّشَّآءِۭ بِنَمِيمٖ ﴿١١﴾

som baktaler folk og går rundt med rykter,

Al-Qalam 68:12

مَّنَّاعٖ لِّلۡخَيۡرِ مُعۡتَدٍ أَثِيمٍ ﴿١٢﴾

som hindrer det som godt er, som begår overtredelser i synd,

Al-Qalam 68:26

فَلَمَّا رَأَوۡهَا قَالُوٓاْ إِنَّا لَضَآلُّونَ ﴿٢٦﴾

Men da de fikk se den, sa de: «Vi må ha gått feil,

Al-Qalam 68:27

بَلۡ نَحۡنُ مَحۡرُومُونَ ﴿٢٧﴾

– nei, vi er blitt plyndret!»

Al-Qalam 68:49

لَّوۡلَآ أَن تَدَٰرَكَهُۥ نِعۡمَةٞ مِّن رَّبِّهِۦ لَنُبِذَ بِٱلۡعَرَآءِ وَهُوَ مَذۡمُومٞ ﴿٤٩﴾

Hvis ikke Herrens godhet hadde nådd ham, ville han vært kastet opp på en øde strand, og vært en bebreidet.

Al-Qalam 68:50

فَٱجۡتَبَٰهُ رَبُّهُۥ فَجَعَلَهُۥ مِنَ ٱلصَّـٰلِحِينَ ﴿٥٠﴾

Men Herren utvalgte ham og gav ham plass blant de rettferdige.

Al-Qalam 68:51

وَإِن يَكَادُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ لَيُزۡلِقُونَكَ بِأَبۡصَٰرِهِمۡ لَمَّا سَمِعُواْ ٱلذِّكۡرَ وَيَقُولُونَ إِنَّهُۥ لَمَجۡنُونٞ ﴿٥١﴾

Sannelig, de vantro er nær ved å få deg til å miste fotfestet med sine blikk når de hører formaningen, og sier: «Han er sannelig besatt!»

Al-Qalam 68:52

وَمَا هُوَ إِلَّا ذِكۡرٞ لِّلۡعَٰلَمِينَ ﴿٥٢﴾

Men dette er intet annet enn en formaning for all verden!

Al-Muddaththir 74:22

ثُمَّ عَبَسَ وَبَسَرَ ﴿٢٢﴾

rynket pannen og så bister ut,

Al-Qiyamah 75:22

وُجُوهٞ يَوۡمَئِذٖ نَّاضِرَةٌ ﴿٢٢﴾

På den dag finnes strålende ansikter

Al-Qiyamah 75:23

إِلَىٰ رَبِّهَا نَاظِرَةٞ ﴿٢٣﴾

som ser på Herren,

Al-Qiyamah 75:24

وَوُجُوهٞ يَوۡمَئِذِۭ بَاسِرَةٞ ﴿٢٤﴾

og på den dag finnes ansikter som er formørkede,

Al-Qiyamah 75:25

تَظُنُّ أَن يُفۡعَلَ بِهَا فَاقِرَةٞ ﴿٢٥﴾

så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem.

An-Naba 78:40

إِنَّآ أَنذَرۡنَٰكُمۡ عَذَابٗا قَرِيبٗا يَوۡمَ يَنظُرُ ٱلۡمَرۡءُ مَا قَدَّمَتۡ يَدَاهُ وَيَقُولُ ٱلۡكَافِرُ يَٰلَيۡتَنِي كُنتُ تُرَٰبَۢا ﴿٤٠﴾

Vi har advart dere mot en overhengende straff, den dag når mennesket får se hva han har sendt i forveien til regnskapet, og den vantro utbryter: «Hadde jeg bare vært støv!»

Al-Insan 76:19

۞وَيَطُوفُ عَلَيۡهِمۡ وِلۡدَٰنٞ مُّخَلَّدُونَ إِذَا رَأَيۡتَهُمۡ حَسِبۡتَهُمۡ لُؤۡلُؤٗا مَّنثُورٗا ﴿١٩﴾

Evig unge gutter kretser rundt dem. Når du ser dem, tar du dem for utstrødde perler.

An-Nazi'at 79:46

كَأَنَّهُمۡ يَوۡمَ يَرَوۡنَهَا لَمۡ يَلۡبَثُوٓاْ إِلَّا عَشِيَّةً أَوۡ ضُحَىٰهَا ﴿٤٦﴾

Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund.

'Abasa 80:24

فَلۡيَنظُرِ ٱلۡإِنسَٰنُ إِلَىٰ طَعَامِهِۦٓ ﴿٢٤﴾

Så la da mennesket betrakte sin føde!

Al-Inshiqaq 84:9

وَيَنقَلِبُ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ مَسۡرُورٗا ﴿٩﴾

og vender glad om til sine.

Al-Inshiqaq 84:13

إِنَّهُۥ كَانَ فِيٓ أَهۡلِهِۦ مَسۡرُورًا ﴿١٣﴾

Han levde glad og fornøyd blant sine

Al-Ghashiyah 88:12

فِيهَا عَيۡنٞ جَارِيَةٞ ﴿١٢﴾

Det er en sprudlende kilde,

Al-Fajr 89:15

فَأَمَّا ٱلۡإِنسَٰنُ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ رَبُّهُۥ فَأَكۡرَمَهُۥ وَنَعَّمَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَكۡرَمَنِ ﴿١٥﴾

Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»

Al-Fajr 89:16

وَأَمَّآ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ فَقَدَرَ عَلَيۡهِ رِزۡقَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَهَٰنَنِ ﴿١٦﴾

Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»

Al-Balad 90:7

أَيَحۡسَبُ أَن لَّمۡ يَرَهُۥٓ أَحَدٌ ﴿٧﴾

Tror han at ingen har sett ham?

Al-Balad 90:8

أَلَمۡ نَجۡعَل لَّهُۥ عَيۡنَيۡنِ ﴿٨﴾

Har Vi ikke gitt ham to øyne,

Al-Balad 90:9

وَلِسَانٗا وَشَفَتَيۡنِ ﴿٩﴾

tunge, og to lepper.

Ash-Shams 91:7

وَنَفۡسٖ وَمَا سَوَّىٰهَا ﴿٧﴾

Ved mennesket, og Han som formet det,

Ash-Shams 91:8

فَأَلۡهَمَهَا فُجُورَهَا وَتَقۡوَىٰهَا ﴿٨﴾

og utstyrte det med syndighet og gudsfrykt!

Ash-Shams 91:9

قَدۡ أَفۡلَحَ مَن زَكَّىٰهَا ﴿٩﴾

Ham går det godt, som holder seg ren.

Ash-Shams 91:10

وَقَدۡ خَابَ مَن دَسَّىٰهَا ﴿١٠﴾

Ham går det galt, som lar seg forkomme.

Emner