quranm◉

Emner · no (Side 6)

288 Vers · Emner · no

Ad-Duhaa 93:1

وَٱلضُّحَىٰ ﴿١﴾

Ved formiddagens glød!

Ad-Duhaa 93:2

وَٱلَّيۡلِ إِذَا سَجَىٰ ﴿٢﴾

Ved nattens stillhet!

Ad-Duhaa 93:3

مَا وَدَّعَكَ رَبُّكَ وَمَا قَلَىٰ ﴿٣﴾

Ikke har din Herre forlatt deg, og ikke er Han misfornøyd med deg!

Ad-Duhaa 93:4

وَلَلۡأٓخِرَةُ خَيۡرٞ لَّكَ مِنَ ٱلۡأُولَىٰ ﴿٤﴾

Enden skal bli bedre for deg enn begynnelsen.

Ad-Duhaa 93:5

وَلَسَوۡفَ يُعۡطِيكَ رَبُّكَ فَتَرۡضَىٰٓ ﴿٥﴾

Herren skal gi deg så du blir tilfreds!

Ad-Duhaa 93:6

أَلَمۡ يَجِدۡكَ يَتِيمٗا فَـَٔاوَىٰ ﴿٦﴾

Fant Han deg ikke foreldreløs, og gav deg ly?

Ad-Duhaa 93:7

وَوَجَدَكَ ضَآلّٗا فَهَدَىٰ ﴿٧﴾

Han fant deg villfarende, og veiledet deg!

Ad-Duhaa 93:8

وَوَجَدَكَ عَآئِلٗا فَأَغۡنَىٰ ﴿٨﴾

Han fant deg trengende, og gjorde deg uavhengig!

Ad-Duhaa 93:9

فَأَمَّا ٱلۡيَتِيمَ فَلَا تَقۡهَرۡ ﴿٩﴾

Så vær ikke hard mot den faderløse,

Ad-Duhaa 93:10

وَأَمَّا ٱلسَّآئِلَ فَلَا تَنۡهَرۡ ﴿١٠﴾

og vis ikke bort den som ber.

Ad-Duhaa 93:11

وَأَمَّا بِنِعۡمَةِ رَبِّكَ فَحَدِّثۡ ﴿١١﴾

Og hva Herrens godhet angår, så gjør den kjent!

Al-Humazah 104:1

وَيۡلٞ لِّكُلِّ هُمَزَةٖ لُّمَزَةٍ ﴿١﴾

Ve over hver ivrig baktaler,

Al-Kawthar 108:1

إِنَّآ أَعۡطَيۡنَٰكَ ٱلۡكَوۡثَرَ ﴿١﴾

Vi har visselig gitt deg i overflod!

Al-Kawthar 108:2

فَصَلِّ لِرَبِّكَ وَٱنۡحَرۡ ﴿٢﴾

Så be til Herren, og bring offer!

Al-Kawthar 108:3

إِنَّ شَانِئَكَ هُوَ ٱلۡأَبۡتَرُ ﴿٣﴾

Sannelig, han som har lagt deg for hat, han har intet etter seg.

An-Nasr 110:1

إِذَا جَآءَ نَصۡرُ ٱللَّهِ وَٱلۡفَتۡحُ ﴿١﴾

Når Guds hjelp kommer, og seieren,

An-Nasr 110:2

وَرَأَيۡتَ ٱلنَّاسَ يَدۡخُلُونَ فِي دِينِ ٱللَّهِ أَفۡوَاجٗا ﴿٢﴾

og du ser menneskene tre inn i Guds religion flokkevi

An-Nasr 110:3

فَسَبِّحۡ بِحَمۡدِ رَبِّكَ وَٱسۡتَغۡفِرۡهُۚ إِنَّهُۥ كَانَ تَوَّابَۢا ﴿٣﴾

lovpris da Herren, og be Ham om tilgivelse! Han er full av miskunn.

Al-Masad 111:1

تَبَّتۡ يَدَآ أَبِي لَهَبٖ وَتَبَّ ﴿١﴾

I undergangen med Abu Lahabs verk, i undergangen med ham!

Al-Masad 111:2

مَآ أَغۡنَىٰ عَنۡهُ مَالُهُۥ وَمَا كَسَبَ ﴿٢﴾

Hans rikdom og det han har tjent, hjelper ham ikke.

Al-Masad 111:3

سَيَصۡلَىٰ نَارٗا ذَاتَ لَهَبٖ ﴿٣﴾

Han skal havne i flammende ild,

Al-Masad 111:4

وَٱمۡرَأَتُهُۥ حَمَّالَةَ ٱلۡحَطَبِ ﴿٤﴾

mens hans hustru, som bærer brennefang,

Al-Masad 111:5

فِي جِيدِهَا حَبۡلٞ مِّن مَّسَدِۭ ﴿٥﴾

har en snor av palmefibre rundt halsen!

Al-Ikhlas 112:1

قُلۡ هُوَ ٱللَّهُ أَحَدٌ ﴿١﴾

Si: «Han er Gud, Én.

Al-Ikhlas 112:2

ٱللَّهُ ٱلصَّمَدُ ﴿٢﴾

Gud, den Evigvarende.

Al-Ikhlas 112:3

لَمۡ يَلِدۡ وَلَمۡ يُولَدۡ ﴿٣﴾

Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet.

Al-Ikhlas 112:4

وَلَمۡ يَكُن لَّهُۥ كُفُوًا أَحَدُۢ ﴿٤﴾

Ingen er Hans like.»

Al-Falaq 113:1

قُلۡ أَعُوذُ بِرَبِّ ٱلۡفَلَقِ ﴿١﴾

Si: «Jeg søker tilflukt hos morgengryets Herre,

Al-Falaq 113:2

مِن شَرِّ مَا خَلَقَ ﴿٢﴾

mot ondt fra det Han har skapt,

Al-Falaq 113:3

وَمِن شَرِّ غَاسِقٍ إِذَا وَقَبَ ﴿٣﴾

mot ondt fra mørket når det bryter inn,

Al-Falaq 113:4

وَمِن شَرِّ ٱلنَّفَّـٰثَٰتِ فِي ٱلۡعُقَدِ ﴿٤﴾

mot ondt fra dem som blåser på knuter og utøver magi,

Al-Falaq 113:5

وَمِن شَرِّ حَاسِدٍ إِذَا حَسَدَ ﴿٥﴾

mot ondt fra en misunnelig, når han misunner (kaster det onde øye).

An-Nas 114:1

قُلۡ أَعُوذُ بِرَبِّ ٱلنَّاسِ ﴿١﴾

Jeg søker tilflukt hos menneskenes Herre,

An-Nas 114:2

مَلِكِ ٱلنَّاسِ ﴿٢﴾

menneskenes Konge,

An-Nas 114:3

إِلَٰهِ ٱلنَّاسِ ﴿٣﴾

menneskenes Gud,

An-Nas 114:4

مِن شَرِّ ٱلۡوَسۡوَاسِ ٱلۡخَنَّاسِ ﴿٤﴾

mot ondt fra den smygende frister,

An-Nas 114:5

ٱلَّذِي يُوَسۡوِسُ فِي صُدُورِ ٱلنَّاسِ ﴿٥﴾

som hvisker i menneskenes hjerter,

An-Nas 114:6

مِنَ ٱلۡجِنَّةِ وَٱلنَّاسِ ﴿٦﴾

av dsjinner eller mennesker.

Emner