وَٱلۡمُؤۡتَفِكَةَ أَهۡوَىٰ ﴿٥٣﴾
Den sammenstyrtede by har Han latt falle over ende,
710 Vers · Emner · no
وَٱلۡمُؤۡتَفِكَةَ أَهۡوَىٰ ﴿٥٣﴾
Den sammenstyrtede by har Han latt falle over ende,
فَغَشَّىٰهَا مَا غَشَّىٰ ﴿٥٤﴾
og det som dekker den, dekker den.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكَ تَتَمَارَىٰ ﴿٥٥﴾
Hvilke av Guds velgjerninger vil du bestride?
هَٰذَا نَذِيرٞ مِّنَ ٱلنُّذُرِ ٱلۡأُولَىٰٓ ﴿٥٦﴾
Dette er en advarsel i tråd med tidligere advarsler!
أَزِفَتِ ٱلۡأٓزِفَةُ ﴿٥٧﴾
Det overhengende er overhengende.
لَيۡسَ لَهَا مِن دُونِ ٱللَّهِ كَاشِفَةٌ ﴿٥٨﴾
Bare Gud kan bringe det frem.
أَفَمِنۡ هَٰذَا ٱلۡحَدِيثِ تَعۡجَبُونَ ﴿٥٩﴾
Er dere forundret over dette budskap?
وَتَضۡحَكُونَ وَلَا تَبۡكُونَ ﴿٦٠﴾
Ler dere, og gråter ikke?
وَأَنتُمۡ سَٰمِدُونَ ﴿٦١﴾
I ubekymret lek?
فَٱسۡجُدُواْۤ لِلَّهِۤ وَٱعۡبُدُواْ۩ ﴿٦٢﴾
Fall ned for Gud, og tilbe Ham!
أَكُفَّارُكُمۡ خَيۡرٞ مِّنۡ أُوْلَـٰٓئِكُمۡ أَمۡ لَكُم بَرَآءَةٞ فِي ٱلزُّبُرِ ﴿٤٣﴾
Er de vantro blant dere mer enn disse? Eller har dere fribrev i skriftene?
أَمۡ يَقُولُونَ نَحۡنُ جَمِيعٞ مُّنتَصِرٞ ﴿٤٤﴾
Eller hevder de: «Vi er folk som finner hjelp?»
سَيُهۡزَمُ ٱلۡجَمۡعُ وَيُوَلُّونَ ٱلدُّبُرَ ﴿٤٥﴾
Skaren skal bli slått, og de vil vende ryggen til flukt.
بَلِ ٱلسَّاعَةُ مَوۡعِدُهُمۡ وَٱلسَّاعَةُ أَدۡهَىٰ وَأَمَرُّ ﴿٤٦﴾
Nei, timen er fastsatt tid for dem, og timen er hard og bitter.
إِنَّ ٱلۡمُجۡرِمِينَ فِي ضَلَٰلٖ وَسُعُرٖ ﴿٤٧﴾
Sannelig, synderne befinner seg i villfarelse og galskap.
يَوۡمَ يُسۡحَبُونَ فِي ٱلنَّارِ عَلَىٰ وُجُوهِهِمۡ ذُوقُواْ مَسَّ سَقَرَ ﴿٤٨﴾
Den dag når de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak nå berøringen med Ilden!»
إِنَّا كُلَّ شَيۡءٍ خَلَقۡنَٰهُ بِقَدَرٖ ﴿٤٩﴾
Vi har visselig skapt alt med beregning.
وَمَآ أَمۡرُنَآ إِلَّا وَٰحِدَةٞ كَلَمۡحِۭ بِٱلۡبَصَرِ ﴿٥٠﴾
Vårt bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet.
وَلَقَدۡ أَهۡلَكۡنَآ أَشۡيَاعَكُمۡ فَهَلۡ مِن مُّدَّكِرٖ ﴿٥١﴾
Vi har utslettet deres likemenn, men finnes det noen som lar seg formane?
وَكُلُّ شَيۡءٖ فَعَلُوهُ فِي ٱلزُّبُرِ ﴿٥٢﴾
Alt de har gjort finnes i bøkene,
وَكُلُّ صَغِيرٖ وَكَبِيرٖ مُّسۡتَطَرٌ ﴿٥٣﴾
alt stort og smått er notert.
سَنَفۡرُغُ لَكُمۡ أَيُّهَ ٱلثَّقَلَانِ ﴿٣١﴾
Vi skal ta Oss av dere, dere to grupper av vekt (dsjinner og folk)!
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٣٢﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
يَٰمَعۡشَرَ ٱلۡجِنِّ وَٱلۡإِنسِ إِنِ ٱسۡتَطَعۡتُمۡ أَن تَنفُذُواْ مِنۡ أَقۡطَارِ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ فَٱنفُذُواْۚ لَا تَنفُذُونَ إِلَّا بِسُلۡطَٰنٖ ﴿٣٣﴾
Dere skarer av dsjinner og folk, om dere er i stand til å trenge gjennom himlenes og jordens regioner, så gjør det! Dere trenger ikke gjennom uten autorisasjon.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٣٤﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
يُرۡسَلُ عَلَيۡكُمَا شُوَاظٞ مِّن نَّارٖ وَنُحَاسٞ فَلَا تَنتَصِرَانِ ﴿٣٥﴾
Det vil bli sendt mot dere stråler av flammer og smeltet kobber, og dere kan ikke finne hjelp.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٣٦﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
فَإِذَا ٱنشَقَّتِ ٱلسَّمَآءُ فَكَانَتۡ وَرۡدَةٗ كَٱلدِّهَانِ ﴿٣٧﴾
Når himmelen sprekker opp og farges rød.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٣٨﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
فَيَوۡمَئِذٖ لَّا يُسۡـَٔلُ عَن ذَنۢبِهِۦٓ إِنسٞ وَلَا جَآنّٞ ﴿٣٩﴾
På denne dag spørres verken menneske eller dsjinn om sin synd.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٤٠﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
يُعۡرَفُ ٱلۡمُجۡرِمُونَ بِسِيمَٰهُمۡ فَيُؤۡخَذُ بِٱلنَّوَٰصِي وَٱلۡأَقۡدَامِ ﴿٤١﴾
Synderne gjenkjennes på sine merker, og de tas i luggen og bena.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٤٢﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
هَٰذِهِۦ جَهَنَّمُ ٱلَّتِي يُكَذِّبُ بِهَا ٱلۡمُجۡرِمُونَ ﴿٤٣﴾
Dette er helvete, som synderne fornektet,
يَطُوفُونَ بَيۡنَهَا وَبَيۡنَ حَمِيمٍ ءَانٖ ﴿٤٤﴾
og skal gå runden mellom det og kokende vann.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكُمَا تُكَذِّبَانِ ﴿٤٥﴾
Hvilke av Herrens velgjerninger vil dere fornekte?
وَأَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ ﴿٤١﴾
Og de til venstre, hva med dem til venstre?
فِي سَمُومٖ وَحَمِيمٖ ﴿٤٢﴾
I het, kvelende vind og skåldende vann,
وَظِلّٖ مِّن يَحۡمُومٖ ﴿٤٣﴾
i skygge av kullsvart røyk,
لَّا بَارِدٖ وَلَا كَرِيمٍ ﴿٤٤﴾
som ikke svaler, og ikke er til behag.
إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَبۡلَ ذَٰلِكَ مُتۡرَفِينَ ﴿٤٥﴾
Tidligere levde de et liv i vellevnet,
وَكَانُواْ يُصِرُّونَ عَلَى ٱلۡحِنثِ ٱلۡعَظِيمِ ﴿٤٦﴾
og turet frem i stor synd,
وَكَانُواْ يَقُولُونَ أَئِذَا مِتۡنَا وَكُنَّا تُرَابٗا وَعِظَٰمًا أَءِنَّا لَمَبۡعُوثُونَ ﴿٤٧﴾
og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå?
أَوَءَابَآؤُنَا ٱلۡأَوَّلُونَ ﴿٤٨﴾
Og henfarne fedre også?»
قُلۡ إِنَّ ٱلۡأَوَّلِينَ وَٱلۡأٓخِرِينَ ﴿٤٩﴾
Si: «Både de første og de siste,
لَمَجۡمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَٰتِ يَوۡمٖ مَّعۡلُومٖ ﴿٥٠﴾
alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»
ثُمَّ إِنَّكُمۡ أَيُّهَا ٱلضَّآلُّونَ ٱلۡمُكَذِّبُونَ ﴿٥١﴾
Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn,
لَأٓكِلُونَ مِن شَجَرٖ مِّن زَقُّومٖ ﴿٥٢﴾
få spise av Zaqqum-treet.
فَمَالِـُٔونَ مِنۡهَا ٱلۡبُطُونَ ﴿٥٣﴾
Fylle magen av det,
فَشَٰرِبُونَ عَلَيۡهِ مِنَ ٱلۡحَمِيمِ ﴿٥٤﴾
og drikke kokende vann ved siden av.