لِّلطَّـٰغِينَ مَـَٔابٗا ﴿٢٢﴾
et hjem for de oppsetsige.
710 Vers · Emner · no
لِّلطَّـٰغِينَ مَـَٔابٗا ﴿٢٢﴾
et hjem for de oppsetsige.
لَّـٰبِثِينَ فِيهَآ أَحۡقَابٗا ﴿٢٣﴾
Der skal de bli gjennom tider,
لَّا يَذُوقُونَ فِيهَا بَرۡدٗا وَلَا شَرَابًا ﴿٢٤﴾
og der smaker de ingen forfriskende kjølighet og intet å drikke,
إِلَّا حَمِيمٗا وَغَسَّاقٗا ﴿٢٥﴾
unntatt kokende vann og kloakk,
جَزَآءٗ وِفَاقًا ﴿٢٦﴾
som en passende belønning.
إِنَّهُمۡ كَانُواْ لَا يَرۡجُونَ حِسَابٗا ﴿٢٧﴾
De så ikke frem til en avregning,
وَكَذَّبُواْ بِـَٔايَٰتِنَا كِذَّابٗا ﴿٢٨﴾
og fornektet trossig Vårt ord.
وَكُلَّ شَيۡءٍ أَحۡصَيۡنَٰهُ كِتَٰبٗا ﴿٢٩﴾
Alt har Vi opptegnet i en regnskapsbok.
فَذُوقُواْ فَلَن نَّزِيدَكُمۡ إِلَّا عَذَابًا ﴿٣٠﴾
«Nå kan dere smake! Vi skal bare øke straffen enda mer.»
فَإِذَا جَآءَتِ ٱلطَّآمَّةُ ٱلۡكُبۡرَىٰ ﴿٣٤﴾
Når så den store katastrofe inntreffer,
يَوۡمَ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ مَا سَعَىٰ ﴿٣٥﴾
den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter,
وَبُرِّزَتِ ٱلۡجَحِيمُ لِمَن يَرَىٰ ﴿٣٦﴾
og helvete bringes frem for alle som ser,
فَأَمَّا مَن طَغَىٰ ﴿٣٧﴾
da skal den som var oppsetsig
وَءَاثَرَ ٱلۡحَيَوٰةَ ٱلدُّنۡيَا ﴿٣٨﴾
og foretrakk jordelivet,
فَإِنَّ ٱلۡجَحِيمَ هِيَ ٱلۡمَأۡوَىٰ ﴿٣٩﴾
få helvete til herberge.
فَإِذَا جَآءَتِ ٱلصَّآخَّةُ ﴿٣٣﴾
Men når drønnet kommer!
يَوۡمَ يَفِرُّ ٱلۡمَرۡءُ مِنۡ أَخِيهِ ﴿٣٤﴾
På denne dag flyr mannen bort fra sin bror,
وَأُمِّهِۦ وَأَبِيهِ ﴿٣٥﴾
sin mor og sin far,
وَصَٰحِبَتِهِۦ وَبَنِيهِ ﴿٣٦﴾
sin hustru og sine barn.
لِكُلِّ ٱمۡرِيٕٖ مِّنۡهُمۡ يَوۡمَئِذٖ شَأۡنٞ يُغۡنِيهِ ﴿٣٧﴾
På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt.
وُجُوهٞ يَوۡمَئِذٖ مُّسۡفِرَةٞ ﴿٣٨﴾
På denne dag vil det være ansikter som stråler,
ضَاحِكَةٞ مُّسۡتَبۡشِرَةٞ ﴿٣٩﴾
og ler og er fulle av fryd.
وَوُجُوهٞ يَوۡمَئِذٍ عَلَيۡهَا غَبَرَةٞ ﴿٤٠﴾
På denne dag vil det være ansikter fylt av støv
تَرۡهَقُهَا قَتَرَةٌ ﴿٤١﴾
og dekket av mørke:
أُوْلَـٰٓئِكَ هُمُ ٱلۡكَفَرَةُ ٱلۡفَجَرَةُ ﴿٤٢﴾
Disse er de vantro, de syndefulle.
كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلۡفُجَّارِ لَفِي سِجِّينٖ ﴿٧﴾
Så sannelig, de syndefulles bok er i Sidsjin.
وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا سِجِّينٞ ﴿٨﴾
Men hvordan kan du vite hva Sidsjin er?
كِتَٰبٞ مَّرۡقُومٞ ﴿٩﴾
Det er en fullskreven bok.
وَيۡلٞ يَوۡمَئِذٖ لِّلۡمُكَذِّبِينَ ﴿١٠﴾
Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!
ٱلَّذِينَ يُكَذِّبُونَ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ ﴿١١﴾
Som fornekter dommens dag!
وَمَا يُكَذِّبُ بِهِۦٓ إِلَّا كُلُّ مُعۡتَدٍ أَثِيمٍ ﴿١٢﴾
Ingen fornekter den, unntatt enhver som går over grensen, full av synd.
إِذَا تُتۡلَىٰ عَلَيۡهِ ءَايَٰتُنَا قَالَ أَسَٰطِيرُ ٱلۡأَوَّلِينَ ﴿١٣﴾
Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager!»
كَلَّاۖ بَلۡۜ رَانَ عَلَىٰ قُلُوبِهِم مَّا كَانُواْ يَكۡسِبُونَ ﴿١٤﴾
Nei så sannelig, det de har bedrevet, har rustet fast på deres hjerter!
كَلَّآ إِنَّهُمۡ عَن رَّبِّهِمۡ يَوۡمَئِذٖ لَّمَحۡجُوبُونَ ﴿١٥﴾
Sannelig, på hin dag skal de stenges ute fra Herren,
ثُمَّ إِنَّهُمۡ لَصَالُواْ ٱلۡجَحِيمِ ﴿١٦﴾
og så skal de havne i helvete.
ثُمَّ يُقَالُ هَٰذَا ٱلَّذِي كُنتُم بِهِۦ تُكَذِّبُونَ ﴿١٧﴾
Så lyder det: «Dette er det dere fornektet!»
كَلَّآۖ إِذَا دُكَّتِ ٱلۡأَرۡضُ دَكّٗا دَكّٗا ﴿٢١﴾
Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv,
وَجَآءَ رَبُّكَ وَٱلۡمَلَكُ صَفّٗا صَفّٗا ﴿٢٢﴾
når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke,
وَجِاْيٓءَ يَوۡمَئِذِۭ بِجَهَنَّمَۚ يَوۡمَئِذٖ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ وَأَنَّىٰ لَهُ ٱلذِّكۡرَىٰ ﴿٢٣﴾
når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke?
يَقُولُ يَٰلَيۡتَنِي قَدَّمۡتُ لِحَيَاتِي ﴿٢٤﴾
Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»
فَيَوۡمَئِذٖ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُۥٓ أَحَدٞ ﴿٢٥﴾
Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag.
وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُۥٓ أَحَدٞ ﴿٢٦﴾
Ingen lenker slik som Han.
يَـٰٓأَيَّتُهَا ٱلنَّفۡسُ ٱلۡمُطۡمَئِنَّةُ ﴿٢٧﴾
Du sjel, som har ro og harmoni,
ٱرۡجِعِيٓ إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةٗ مَّرۡضِيَّةٗ ﴿٢٨﴾
vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt:
فَٱدۡخُلِي فِي عِبَٰدِي ﴿٢٩﴾
Gå inn blant Mine tjenere!
وَٱدۡخُلِي جَنَّتِي ﴿٣٠﴾
Gå inn i Mitt paradis!
كَلَّآ إِنَّ ٱلۡإِنسَٰنَ لَيَطۡغَىٰٓ ﴿٦﴾
Nei, mennesket er sannelig oppsetsig,
أَن رَّءَاهُ ٱسۡتَغۡنَىٰٓ ﴿٧﴾
for det mener å være seg selv nok!
إِنَّ إِلَىٰ رَبِّكَ ٱلرُّجۡعَىٰٓ ﴿٨﴾
Til Herren vender alt tilbake!
أَرَءَيۡتَ ٱلَّذِي يَنۡهَىٰ ﴿٩﴾
Du har vel sett ham som forbyr