أَوۡ يُوبِقۡهُنَّ بِمَا كَسَبُواْ وَيَعۡفُ عَن كَثِيرٖ ﴿٣٤﴾
Eller Han lar dem forlise på grunn av det de har fortjent, og Han unnskylder meget.
481 Vers · Emner · no
أَوۡ يُوبِقۡهُنَّ بِمَا كَسَبُواْ وَيَعۡفُ عَن كَثِيرٖ ﴿٣٤﴾
Eller Han lar dem forlise på grunn av det de har fortjent, og Han unnskylder meget.
وَيَعۡلَمَ ٱلَّذِينَ يُجَٰدِلُونَ فِيٓ ءَايَٰتِنَا مَا لَهُم مِّن مَّحِيصٖ ﴿٣٥﴾
Og de, som strides om Vårt ord, kan derved vite, de har ingen sikker tilflukt.
وَإِذَا تُتۡلَىٰ عَلَيۡهِمۡ ءَايَٰتُنَا بَيِّنَٰتٖ مَّا كَانَ حُجَّتَهُمۡ إِلَّآ أَن قَالُواْ ٱئۡتُواْ بِـَٔابَآئِنَآ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ ﴿٢٥﴾
Og når Vårt klare ord fremleses for dem, er deres argumenter bare at de sier: «Bring våre fedre tilbake, om dere snakker sant!»
قُلِ ٱللَّهُ يُحۡيِيكُمۡ ثُمَّ يُمِيتُكُمۡ ثُمَّ يَجۡمَعُكُمۡ إِلَىٰ يَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ لَا رَيۡبَ فِيهِ وَلَٰكِنَّ أَكۡثَرَ ٱلنَّاسِ لَا يَعۡلَمُونَ ﴿٢٦﴾
Si: «Gud gir dere liv, og lar dere så dø. Derpå vil Han samle dere til oppstandelsens dag, hvorom ingen tvil hersker. Men folk flest vet det ikke.»
وَلِلَّهِ مُلۡكُ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِۚ وَيَوۡمَ تَقُومُ ٱلسَّاعَةُ يَوۡمَئِذٖ يَخۡسَرُ ٱلۡمُبۡطِلُونَ ﴿٢٧﴾
Guds er herredømmet over himlene og jorden, og den dag da timen inntreffer, på denne dag er de fortapt, som fremmer verdiløs intethet.
وَتَرَىٰ كُلَّ أُمَّةٖ جَاثِيَةٗۚ كُلُّ أُمَّةٖ تُدۡعَىٰٓ إِلَىٰ كِتَٰبِهَا ٱلۡيَوۡمَ تُجۡزَوۡنَ مَا كُنتُمۡ تَعۡمَلُونَ ﴿٢٨﴾
Du vil se alle folk liggende på kne. Hvert folk blir fremkalt til sin bok: «I dag skal dere belønnes for det dere har gjort!
هَٰذَا كِتَٰبُنَا يَنطِقُ عَلَيۡكُم بِٱلۡحَقِّۚ إِنَّا كُنَّا نَسۡتَنسِخُ مَا كُنتُمۡ تَعۡمَلُونَ ﴿٢٩﴾
Dette er Vår bok, som taler sannhet om dere. Vi har latt nedtegne det dere har gjort.»
فَأَمَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّـٰلِحَٰتِ فَيُدۡخِلُهُمۡ رَبُّهُمۡ فِي رَحۡمَتِهِۦۚ ذَٰلِكَ هُوَ ٱلۡفَوۡزُ ٱلۡمُبِينُ ﴿٣٠﴾
Hva dem angår som har trodd og levd rettskaffent, så vil Herren føre dem inn i Sin nåde. Dette er den åpenbare seier.
وَأَمَّا ٱلَّذِينَ كَفَرُوٓاْ أَفَلَمۡ تَكُنۡ ءَايَٰتِي تُتۡلَىٰ عَلَيۡكُمۡ فَٱسۡتَكۡبَرۡتُمۡ وَكُنتُمۡ قَوۡمٗا مُّجۡرِمِينَ ﴿٣١﴾
Men hva dem angår, som ikke trodde: «Ble ikke Mitt ord forkynt for dere, og dere viste hovmod, og var syndige folk?»
وَٱلسَّمَآءَ بَنَيۡنَٰهَا بِأَيۡيْدٖ وَإِنَّا لَمُوسِعُونَ ﴿٤٧﴾
Vi bygget himmelen med kraft, og Vi gjør det stort!
وَٱلۡأَرۡضَ فَرَشۡنَٰهَا فَنِعۡمَ ٱلۡمَٰهِدُونَ ﴿٤٨﴾
Og jorden, den har Vi bredt ut. Hvilken utmerket tilrettelegger!
وَمِن كُلِّ شَيۡءٍ خَلَقۡنَا زَوۡجَيۡنِ لَعَلَّكُمۡ تَذَكَّرُونَ ﴿٤٩﴾
Alt har Vi skapt parvis, så dere må komme til ettertanke.
فَفِرُّوٓاْ إِلَى ٱللَّهِۖ إِنِّي لَكُم مِّنۡهُ نَذِيرٞ مُّبِينٞ ﴿٥٠﴾
Så fly hen til Gud! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham!
وَلَا تَجۡعَلُواْ مَعَ ٱللَّهِ إِلَٰهًا ءَاخَرَۖ إِنِّي لَكُم مِّنۡهُ نَذِيرٞ مُّبِينٞ ﴿٥١﴾
Sett ingen annen gud ved Guds side! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham.
وَٱلطُّورِ ﴿١﴾
Ved berget,
وَكِتَٰبٖ مَّسۡطُورٖ ﴿٢﴾
og den skrevne skrift
فِي رَقّٖ مَّنشُورٖ ﴿٣﴾
på utbredt pergament,
وَٱلۡبَيۡتِ ٱلۡمَعۡمُورِ ﴿٤﴾
ved det besøkte tempel,
وَٱلسَّقۡفِ ٱلۡمَرۡفُوعِ ﴿٥﴾
ved det høyt hvelvede tak,
وَٱلۡبَحۡرِ ٱلۡمَسۡجُورِ ﴿٦﴾
og det brusende hav,
إِنَّ عَذَابَ رَبِّكَ لَوَٰقِعٞ ﴿٧﴾
Herrens straff vil visselig inntreffe!
مَّا لَهُۥ مِن دَافِعٖ ﴿٨﴾
Ingen kan avverge den!
يَوۡمَ تَمُورُ ٱلسَّمَآءُ مَوۡرٗا ﴿٩﴾
Den dag, når himmelen snurrer rundt,
وَتَسِيرُ ٱلۡجِبَالُ سَيۡرٗا ﴿١٠﴾
og fjellene beveger seg,
فَوَيۡلٞ يَوۡمَئِذٖ لِّلۡمُكَذِّبِينَ ﴿١١﴾
ve denne dag over dem som kaller sannhet for løgn,
وَأَنَّ إِلَىٰ رَبِّكَ ٱلۡمُنتَهَىٰ ﴿٤٢﴾
At hos din Herre er slutten.
وَأَنَّهُۥ هُوَ أَضۡحَكَ وَأَبۡكَىٰ ﴿٤٣﴾
At Han er Den som fremkaller latter og gråt!
وَأَنَّهُۥ هُوَ أَمَاتَ وَأَحۡيَا ﴿٤٤﴾
At Han er Den som fremkaller død og liv.
وَأَنَّهُۥ خَلَقَ ٱلزَّوۡجَيۡنِ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰ ﴿٤٥﴾
At Han skaper de to kjønn, hankjønn og hunkjønn,
مِن نُّطۡفَةٍ إِذَا تُمۡنَىٰ ﴿٤٦﴾
av en dråpe som utstøtes.
وَأَنَّ عَلَيۡهِ ٱلنَّشۡأَةَ ٱلۡأُخۡرَىٰ ﴿٤٧﴾
At Han står for den annen skapelse.
وَأَنَّهُۥ هُوَ أَغۡنَىٰ وَأَقۡنَىٰ ﴿٤٨﴾
At Han gir rikdom og velstand.
وَأَنَّهُۥ هُوَ رَبُّ ٱلشِّعۡرَىٰ ﴿٤٩﴾
At Han er Sirius’ Herre.
وَأَنَّهُۥٓ أَهۡلَكَ عَادًا ٱلۡأُولَىٰ ﴿٥٠﴾
At Han tilintetgjorde det gamle folket Ad,
وَثَمُودَاْ فَمَآ أَبۡقَىٰ ﴿٥١﴾
og av Thamod sparte Han ingen.
وَقَوۡمَ نُوحٖ مِّن قَبۡلُۖ إِنَّهُمۡ كَانُواْ هُمۡ أَظۡلَمَ وَأَطۡغَىٰ ﴿٥٢﴾
Og Noas folk tidligere, de var særlig onde og oppsetsige.
وَٱلۡمُؤۡتَفِكَةَ أَهۡوَىٰ ﴿٥٣﴾
Den sammenstyrtede by har Han latt falle over ende,
فَغَشَّىٰهَا مَا غَشَّىٰ ﴿٥٤﴾
og det som dekker den, dekker den.
فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكَ تَتَمَارَىٰ ﴿٥٥﴾
Hvilke av Guds velgjerninger vil du bestride?
هَٰذَا نَذِيرٞ مِّنَ ٱلنُّذُرِ ٱلۡأُولَىٰٓ ﴿٥٦﴾
Dette er en advarsel i tråd med tidligere advarsler!
أَزِفَتِ ٱلۡأٓزِفَةُ ﴿٥٧﴾
Det overhengende er overhengende.
لَيۡسَ لَهَا مِن دُونِ ٱللَّهِ كَاشِفَةٌ ﴿٥٨﴾
Bare Gud kan bringe det frem.
أَفَمِنۡ هَٰذَا ٱلۡحَدِيثِ تَعۡجَبُونَ ﴿٥٩﴾
Er dere forundret over dette budskap?
وَتَضۡحَكُونَ وَلَا تَبۡكُونَ ﴿٦٠﴾
Ler dere, og gråter ikke?
وَأَنتُمۡ سَٰمِدُونَ ﴿٦١﴾
I ubekymret lek?
فَٱسۡجُدُواْۤ لِلَّهِۤ وَٱعۡبُدُواْ۩ ﴿٦٢﴾
Fall ned for Gud, og tilbe Ham!
ٱلرَّحۡمَٰنُ ﴿١﴾
Den Barmhjertige
عَلَّمَ ٱلۡقُرۡءَانَ ﴿٢﴾
har belært om Koranen.
خَلَقَ ٱلۡإِنسَٰنَ ﴿٣﴾
Han har skapt mennesket,
عَلَّمَهُ ٱلۡبَيَانَ ﴿٤﴾
og lært ham den klare beskjed.