أَلَمۡ نَجۡعَلِ ٱلۡأَرۡضَ مِهَٰدٗا ﴿٦﴾
Har Vi ikke gjort jorden til et leie?
481 Vers · Emner · no
أَلَمۡ نَجۡعَلِ ٱلۡأَرۡضَ مِهَٰدٗا ﴿٦﴾
Har Vi ikke gjort jorden til et leie?
وَٱلۡجِبَالَ أَوۡتَادٗا ﴿٧﴾
Og fjellene til støttepilarer?
وَخَلَقۡنَٰكُمۡ أَزۡوَٰجٗا ﴿٨﴾
Vi har skapt dere parvis
وَجَعَلۡنَا نَوۡمَكُمۡ سُبَاتٗا ﴿٩﴾
og gitt dere søvnen til hvile
وَجَعَلۡنَا ٱلَّيۡلَ لِبَاسٗا ﴿١٠﴾
og gjort natten til en kledning
وَجَعَلۡنَا ٱلنَّهَارَ مَعَاشٗا ﴿١١﴾
og dagen til å skaffe en levemåte.
وَبَنَيۡنَا فَوۡقَكُمۡ سَبۡعٗا شِدَادٗا ﴿١٢﴾
Over dere har Vi bygget syv solide himler
وَجَعَلۡنَا سِرَاجٗا وَهَّاجٗا ﴿١٣﴾
og plassert en skinnende lampe,
وَأَنزَلۡنَا مِنَ ٱلۡمُعۡصِرَٰتِ مَآءٗ ثَجَّاجٗا ﴿١٤﴾
og Vi lot falle regn fra regntunge skyer i strømmer,
لِّنُخۡرِجَ بِهِۦ حَبّٗا وَنَبَاتٗا ﴿١٥﴾
for derved å frembringe korn og planter
وَجَنَّـٰتٍ أَلۡفَافًا ﴿١٦﴾
og bugnende haver.
إِنَّ يَوۡمَ ٱلۡفَصۡلِ كَانَ مِيقَٰتٗا ﴿١٧﴾
Dommens dag er fastsatt.
يَوۡمَ يُنفَخُ فِي ٱلصُّورِ فَتَأۡتُونَ أَفۡوَاجٗا ﴿١٨﴾
Den dag det støtes i basunen, og dere kommer i flokker;
وَفُتِحَتِ ٱلسَّمَآءُ فَكَانَتۡ أَبۡوَٰبٗا ﴿١٩﴾
når himmelen åpnes og blir dører,
وَسُيِّرَتِ ٱلۡجِبَالُ فَكَانَتۡ سَرَابًا ﴿٢٠﴾
og fjellene settes i bevegelse og blir en luftspeiling.
إِنَّ جَهَنَّمَ كَانَتۡ مِرۡصَادٗا ﴿٢١﴾
Sannelig, helvete ligger på lur,
إِذَا ٱلسَّمَآءُ ٱنشَقَّتۡ ﴿١﴾
Når himmelen revner,
وَأَذِنَتۡ لِرَبِّهَا وَحُقَّتۡ ﴿٢﴾
adlyder Herren, og er under Hans bud.
وَإِذَا ٱلۡأَرۡضُ مُدَّتۡ ﴿٣﴾
Når jorden jevnes ut
وَأَلۡقَتۡ مَا فِيهَا وَتَخَلَّتۡ ﴿٤﴾
og kaster frem det som er i den og tømmer seg,
وَأَذِنَتۡ لِرَبِّهَا وَحُقَّتۡ ﴿٥﴾
adlyder Herren, og er under Hans bud.
أَفَلَا يَنظُرُونَ إِلَى ٱلۡإِبِلِ كَيۡفَ خُلِقَتۡ ﴿١٧﴾
Ser de da ikke på kamelen, på hvordan den er skapt?
وَإِلَى ٱلسَّمَآءِ كَيۡفَ رُفِعَتۡ ﴿١٨﴾
På himmelen, hvordan den hvelves høyt oppe?
وَإِلَى ٱلۡجِبَالِ كَيۡفَ نُصِبَتۡ ﴿١٩﴾
På fjellene, hvordan de er reist opp?
وَإِلَى ٱلۡأَرۡضِ كَيۡفَ سُطِحَتۡ ﴿٢٠﴾
På jorden, hvordan den er strukket ut?
فَذَكِّرۡ إِنَّمَآ أَنتَ مُذَكِّرٞ ﴿٢١﴾
Så minn dem på! Du er bare en formaner.
لَّسۡتَ عَلَيۡهِم بِمُصَيۡطِرٍ ﴿٢٢﴾
Du har ingen makt over dem.
إِلَّا مَن تَوَلَّىٰ وَكَفَرَ ﴿٢٣﴾
Den som vender seg bort i vantro,
فَيُعَذِّبُهُ ٱللَّهُ ٱلۡعَذَابَ ٱلۡأَكۡبَرَ ﴿٢٤﴾
vil Gud hjemsøke med den største straff.
إِنَّ إِلَيۡنَآ إِيَابَهُمۡ ﴿٢٥﴾
Til Oss skal de vende tilbake,
ثُمَّ إِنَّ عَلَيۡنَا حِسَابَهُم ﴿٢٦﴾
og så skal Vi ordne med deres regnskap.