quranm◉

Hizb 60

Range
from 90:1 to 114:6
Surahs covered
Oversettelse
213 Oversettelse

◉

90:1

لَآ أُقۡسِمُ بِهَٰذَا ٱلۡبَلَدِ ﴿1﴾

Nei, sannelig, jeg sverger ved denne byen,

90:2

وَأَنتَ حِلُّۢ بِهَٰذَا ٱلۡبَلَدِ ﴿2﴾

og du bor jo i denne byen,

90:3

وَوَالِدٖ وَمَا وَلَدَ ﴿3﴾

og ved en far og hans avkom!

90:4

لَقَدۡ خَلَقۡنَا ٱلۡإِنسَٰنَ فِي كَبَدٍ ﴿4﴾

Vi har visselig skapt mennesket til møye.

90:5

أَيَحۡسَبُ أَن لَّن يَقۡدِرَ عَلَيۡهِ أَحَدٞ ﴿5﴾

Tror han ikke at noen har makt over ham?

90:6

يَقُولُ أَهۡلَكۡتُ مَالٗا لُّبَدًا ﴿6﴾

Han sier: «Jeg har satt over styr rikdom i massevis.»

90:7

أَيَحۡسَبُ أَن لَّمۡ يَرَهُۥٓ أَحَدٌ ﴿7﴾

Tror han at ingen har sett ham?

90:8

أَلَمۡ نَجۡعَل لَّهُۥ عَيۡنَيۡنِ ﴿8﴾

Har Vi ikke gitt ham to øyne,

90:9

وَلِسَانٗا وَشَفَتَيۡنِ ﴿9﴾

tunge, og to lepper.

90:10

وَهَدَيۡنَٰهُ ٱلنَّجۡدَيۡنِ ﴿10﴾

Har Vi ikke vist ham de to veier?

90:11

فَلَا ٱقۡتَحَمَ ٱلۡعَقَبَةَ ﴿11﴾

Men han gav seg ikke i kast med den trange og bratte.

90:12

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا ٱلۡعَقَبَةُ ﴿12﴾

Vet du da hva den trange vei er?

90:13

فَكُّ رَقَبَةٍ ﴿13﴾

Det er å skaffe en slave frihet,

90:14

أَوۡ إِطۡعَٰمٞ فِي يَوۡمٖ ذِي مَسۡغَبَةٖ ﴿14﴾

og på hungerens dag å gi mat

90:15

يَتِيمٗا ذَا مَقۡرَبَةٍ ﴿15﴾

til en foreldreløs slektning,

90:16

أَوۡ مِسۡكِينٗا ذَا مَتۡرَبَةٖ ﴿16﴾

eller til en fattig stakkar,

90:17

ثُمَّ كَانَ مِنَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَتَوَاصَوۡاْ بِٱلصَّبۡرِ وَتَوَاصَوۡاْ بِٱلۡمَرۡحَمَةِ ﴿17﴾

og så være av dem som tror, og som anbefaler hverandre standhaftighet, og råder hverandre til medfølelse.

90:18

أُوْلَـٰٓئِكَ أَصۡحَٰبُ ٱلۡمَيۡمَنَةِ ﴿18﴾

Dette er høyre hånds folk!

90:19

وَٱلَّذِينَ كَفَرُواْ بِـَٔايَٰتِنَا هُمۡ أَصۡحَٰبُ ٱلۡمَشۡـَٔمَةِ ﴿19﴾

Men de som fornekter Vårt ord, de er venstre hånds folk.

90:20

عَلَيۡهِمۡ نَارٞ مُّؤۡصَدَةُۢ ﴿20﴾

Over dem hvelver seg Ild.

91:1

وَٱلشَّمۡسِ وَضُحَىٰهَا ﴿1﴾

Ved solen og dens formiddagsglød!

91:2

وَٱلۡقَمَرِ إِذَا تَلَىٰهَا ﴿2﴾

Ved månen, når den følger den!

91:3

وَٱلنَّهَارِ إِذَا جَلَّىٰهَا ﴿3﴾

Ved dagen, når den lar den lyse!

91:4

وَٱلَّيۡلِ إِذَا يَغۡشَىٰهَا ﴿4﴾

Ved natten, når den hyller den inn!

91:5

وَٱلسَّمَآءِ وَمَا بَنَىٰهَا ﴿5﴾

Ved himmelen, og Han som bygget den!

91:6

وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا طَحَىٰهَا ﴿6﴾

Ved jorden, og Han som bredte den ut!

91:7

وَنَفۡسٖ وَمَا سَوَّىٰهَا ﴿7﴾

Ved mennesket, og Han som formet det,

91:8

فَأَلۡهَمَهَا فُجُورَهَا وَتَقۡوَىٰهَا ﴿8﴾

og utstyrte det med syndighet og gudsfrykt!

91:9

قَدۡ أَفۡلَحَ مَن زَكَّىٰهَا ﴿9﴾

Ham går det godt, som holder seg ren.

91:10

وَقَدۡ خَابَ مَن دَسَّىٰهَا ﴿10﴾

Ham går det galt, som lar seg forkomme.

91:11

كَذَّبَتۡ ثَمُودُ بِطَغۡوَىٰهَآ ﴿11﴾

Thamod fornektet i sin oppsetsighet,

91:12

إِذِ ٱنۢبَعَثَ أَشۡقَىٰهَا ﴿12﴾

da den laveste blant dem stod frem.

91:13

فَقَالَ لَهُمۡ رَسُولُ ٱللَّهِ نَاقَةَ ٱللَّهِ وَسُقۡيَٰهَا ﴿13﴾

Guds sendebud sa til dem: «Guds kamelhoppe! La den drikke!»

91:14

فَكَذَّبُوهُ فَعَقَرُوهَا فَدَمۡدَمَ عَلَيۡهِمۡ رَبُّهُم بِذَنۢبِهِمۡ فَسَوَّىٰهَا ﴿14﴾

Men de holdt ham for løgner og lemlestet den, og så kom Herren over dem for deres synd, og jevnet dem med jorden.

91:15

وَلَا يَخَافُ عُقۡبَٰهَا ﴿15﴾

Han var ikke redd for følgene!

92:1

وَٱلَّيۡلِ إِذَا يَغۡشَىٰ ﴿1﴾

Ved natten når den dekker til!

92:2

وَٱلنَّهَارِ إِذَا تَجَلَّىٰ ﴿2﴾

Ved dagen når den stråler opp!

92:3

وَمَا خَلَقَ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰٓ ﴿3﴾

Ved Han som skapte mann og kvinne!

92:4

إِنَّ سَعۡيَكُمۡ لَشَتَّىٰ ﴿4﴾

Deres innsats er visselig av mange slag.

92:5

فَأَمَّا مَنۡ أَعۡطَىٰ وَٱتَّقَىٰ ﴿5﴾

Hva ham angår, som gir gaver og viser gudsfrykt,

92:6

وَصَدَّقَ بِٱلۡحُسۡنَىٰ ﴿6﴾

og tror på det beste,

92:7

فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلۡيُسۡرَىٰ ﴿7﴾

ham vil Vi lette det for hen til lettelsen.

92:8

وَأَمَّا مَنۢ بَخِلَ وَٱسۡتَغۡنَىٰ ﴿8﴾

Men hva ham angår, som er gjerrig og seg selv nok,

92:9

وَكَذَّبَ بِٱلۡحُسۡنَىٰ ﴿9﴾

og fornekter det beste,

92:10

فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلۡعُسۡرَىٰ ﴿10﴾

ham vil Vi lette det for hen til det tunge,

92:11

وَمَا يُغۡنِي عَنۡهُ مَالُهُۥٓ إِذَا تَرَدَّىٰٓ ﴿11﴾

og hans rikdom kan ikke hjelpe ham når han går i fortapelsen.

92:12

إِنَّ عَلَيۡنَا لَلۡهُدَىٰ ﴿12﴾

Ledelsen er visselig Vår sak,

92:13

وَإِنَّ لَنَا لَلۡأٓخِرَةَ وَٱلۡأُولَىٰ ﴿13﴾

og Vårt er det siste, og det første.

92:14

فَأَنذَرۡتُكُمۡ نَارٗا تَلَظَّىٰ ﴿14﴾

Så advarer Jeg dere da mot en flammende Ild,

92:15

لَا يَصۡلَىٰهَآ إِلَّا ٱلۡأَشۡقَى ﴿15﴾

hvor bare den elendigste skal havne,

92:16

ٱلَّذِي كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ ﴿16﴾

han som fornekter og vender ryggen til.

92:17

وَسَيُجَنَّبُهَا ٱلۡأَتۡقَى ﴿17﴾

Men den fromme og gudfryktige skal holdes unna den

92:18

ٱلَّذِي يُؤۡتِي مَالَهُۥ يَتَزَكَّىٰ ﴿18﴾

som gir ut det han eier for å rense seg,

92:19

وَمَا لِأَحَدٍ عِندَهُۥ مِن نِّعۡمَةٖ تُجۡزَىٰٓ ﴿19﴾

og som ikke viser noen en gunst for at den skal gjengjeldes,

92:20

إِلَّا ٱبۡتِغَآءَ وَجۡهِ رَبِّهِ ٱلۡأَعۡلَىٰ ﴿20﴾

men kun søker Herrens, den Høyestes velbehag.

92:21

وَلَسَوۡفَ يَرۡضَىٰ ﴿21﴾

Han skal visselig bli tilfreds!

93:1

وَٱلضُّحَىٰ ﴿1﴾

Ved formiddagens glød!

93:2

وَٱلَّيۡلِ إِذَا سَجَىٰ ﴿2﴾

Ved nattens stillhet!

93:3

مَا وَدَّعَكَ رَبُّكَ وَمَا قَلَىٰ ﴿3﴾

Ikke har din Herre forlatt deg, og ikke er Han misfornøyd med deg!

93:4

وَلَلۡأٓخِرَةُ خَيۡرٞ لَّكَ مِنَ ٱلۡأُولَىٰ ﴿4﴾

Enden skal bli bedre for deg enn begynnelsen.

93:5

وَلَسَوۡفَ يُعۡطِيكَ رَبُّكَ فَتَرۡضَىٰٓ ﴿5﴾

Herren skal gi deg så du blir tilfreds!

93:6

أَلَمۡ يَجِدۡكَ يَتِيمٗا فَـَٔاوَىٰ ﴿6﴾

Fant Han deg ikke foreldreløs, og gav deg ly?

93:7

وَوَجَدَكَ ضَآلّٗا فَهَدَىٰ ﴿7﴾

Han fant deg villfarende, og veiledet deg!

93:8

وَوَجَدَكَ عَآئِلٗا فَأَغۡنَىٰ ﴿8﴾

Han fant deg trengende, og gjorde deg uavhengig!

93:9

فَأَمَّا ٱلۡيَتِيمَ فَلَا تَقۡهَرۡ ﴿9﴾

Så vær ikke hard mot den faderløse,

93:10

وَأَمَّا ٱلسَّآئِلَ فَلَا تَنۡهَرۡ ﴿10﴾

og vis ikke bort den som ber.

93:11

وَأَمَّا بِنِعۡمَةِ رَبِّكَ فَحَدِّثۡ ﴿11﴾

Og hva Herrens godhet angår, så gjør den kjent!

94:1

أَلَمۡ نَشۡرَحۡ لَكَ صَدۡرَكَ ﴿1﴾

Har Vi ikke åpnet ditt hjerte!

94:2

وَوَضَعۡنَا عَنكَ وِزۡرَكَ ﴿2﴾

Har Vi ikke tatt fra deg din byrde?

94:3

ٱلَّذِيٓ أَنقَضَ ظَهۡرَكَ ﴿3﴾

Som tynget på din rygg?

94:4

وَرَفَعۡنَا لَكَ ذِكۡرَكَ ﴿4﴾

Og Vi har hevet din anseelse!

94:5

فَإِنَّ مَعَ ٱلۡعُسۡرِ يُسۡرًا ﴿5﴾

Motgang og medgang følges ad,

94:6

إِنَّ مَعَ ٱلۡعُسۡرِ يُسۡرٗا ﴿6﴾

ja, visselig, motgang og medgang følges ad.

94:7

فَإِذَا فَرَغۡتَ فَٱنصَبۡ ﴿7﴾

Når du nå er fri, så anstreng deg,

94:8

وَإِلَىٰ رَبِّكَ فَٱرۡغَب ﴿8﴾

og søk din Herre!

95:1

وَٱلتِّينِ وَٱلزَّيۡتُونِ ﴿1﴾

Ved fikentreet og oljetreet

95:2

وَطُورِ سِينِينَ ﴿2﴾

og ved Sinais berg!

95:3

وَهَٰذَا ٱلۡبَلَدِ ٱلۡأَمِينِ ﴿3﴾

Ved denne fredlyste by!

95:4

لَقَدۡ خَلَقۡنَا ٱلۡإِنسَٰنَ فِيٓ أَحۡسَنِ تَقۡوِيمٖ ﴿4﴾

Vi skapte mennesket på beste måte.

95:5

ثُمَّ رَدَدۡنَٰهُ أَسۡفَلَ سَٰفِلِينَ ﴿5﴾

Så lot Vi ham synke dypt,

95:6

إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّـٰلِحَٰتِ فَلَهُمۡ أَجۡرٌ غَيۡرُ مَمۡنُونٖ ﴿6﴾

unntatt dem som tror og lever rettskaffent, de skal få sin velfortjente lønn.

95:7

فَمَا يُكَذِّبُكَ بَعۡدُ بِٱلدِّينِ ﴿7﴾

Hva kan vel så få deg til å fornekte dommen?

95:8

أَلَيۡسَ ٱللَّهُ بِأَحۡكَمِ ٱلۡحَٰكِمِينَ ﴿8﴾

Er ikke Gud den rettferdigste dommer?

96:1

ٱقۡرَأۡ بِٱسۡمِ رَبِّكَ ٱلَّذِي خَلَقَ ﴿1﴾

Forkynn i din Herres navn! Han som skaper,

96:2

خَلَقَ ٱلۡإِنسَٰنَ مِنۡ عَلَقٍ ﴿2﴾

skaper mennesket av en liten seig klump.

96:3

ٱقۡرَأۡ وَرَبُّكَ ٱلۡأَكۡرَمُ ﴿3﴾

Forkynn! Se, Herren er den store velgjører,

96:4

ٱلَّذِي عَلَّمَ بِٱلۡقَلَمِ ﴿4﴾

som ved pennen har undervist,

96:5

عَلَّمَ ٱلۡإِنسَٰنَ مَا لَمۡ يَعۡلَمۡ ﴿5﴾

undervist mennesket om ting det ikke kjente.

96:6

كَلَّآ إِنَّ ٱلۡإِنسَٰنَ لَيَطۡغَىٰٓ ﴿6﴾

Nei, mennesket er sannelig oppsetsig,

96:7

أَن رَّءَاهُ ٱسۡتَغۡنَىٰٓ ﴿7﴾

for det mener å være seg selv nok!

96:8

إِنَّ إِلَىٰ رَبِّكَ ٱلرُّجۡعَىٰٓ ﴿8﴾

Til Herren vender alt tilbake!

96:9

أَرَءَيۡتَ ٱلَّذِي يَنۡهَىٰ ﴿9﴾

Du har vel sett ham som forbyr

96:10

عَبۡدًا إِذَا صَلَّىٰٓ ﴿10﴾

en trell når han forretter bønnen?

96:11

أَرَءَيۡتَ إِن كَانَ عَلَى ٱلۡهُدَىٰٓ ﴿11﴾

Mener du at han følger ledelsen,

96:12

أَوۡ أَمَرَ بِٱلتَّقۡوَىٰٓ ﴿12﴾

eller fremmer gudsfrykt?

96:13

أَرَءَيۡتَ إِن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰٓ ﴿13﴾

Eller mener du at han fornekter og vender seg bort?

96:14

أَلَمۡ يَعۡلَم بِأَنَّ ٱللَّهَ يَرَىٰ ﴿14﴾

Vet han ikke at Gud ser!

96:15

كَلَّا لَئِن لَّمۡ يَنتَهِ لَنَسۡفَعَۢا بِٱلنَّاصِيَةِ ﴿15﴾

Nei, sannelig, hvis han ikke slutter, skal Vi ta ham i luggen,

96:16

نَاصِيَةٖ كَٰذِبَةٍ خَاطِئَةٖ ﴿16﴾

en løgnaktig, syndefull lugg!

96:17

فَلۡيَدۡعُ نَادِيَهُۥ ﴿17﴾

La ham bare tilkalle sin klikk,

96:18

سَنَدۡعُ ٱلزَّبَانِيَةَ ﴿18﴾

så skal Vi tilkalle vokterne!

96:19

كَلَّا لَا تُطِعۡهُ وَٱسۡجُدۡۤ وَٱقۡتَرِب۩ ﴿19﴾

Nei! Adlyd ham ikke! Fall ned i bønn, og kom din Gud nær!

97:1

إِنَّآ أَنزَلۡنَٰهُ فِي لَيۡلَةِ ٱلۡقَدۡرِ ﴿1﴾

Vi har sendt den ned i skjebnenatten.

97:2

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا لَيۡلَةُ ٱلۡقَدۡرِ ﴿2﴾

Hvordan kan du vel vite hva skjebnenatten er?

97:3

لَيۡلَةُ ٱلۡقَدۡرِ خَيۡرٞ مِّنۡ أَلۡفِ شَهۡرٖ ﴿3﴾

Skjebnenatten er mer verdt enn tusen måneder!

97:4

تَنَزَّلُ ٱلۡمَلَـٰٓئِكَةُ وَٱلرُّوحُ فِيهَا بِإِذۡنِ رَبِّهِم مِّن كُلِّ أَمۡرٖ ﴿4﴾

I den stiger englene og Ånden ned, på sin Herres bud, med verv av alle slag.

97:5

سَلَٰمٌ هِيَ حَتَّىٰ مَطۡلَعِ ٱلۡفَجۡرِ ﴿5﴾

Den er fred til morgenrøden stiger frem.

98:1

لَمۡ يَكُنِ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ مِنۡ أَهۡلِ ٱلۡكِتَٰبِ وَٱلۡمُشۡرِكِينَ مُنفَكِّينَ حَتَّىٰ تَأۡتِيَهُمُ ٱلۡبَيِّنَةُ ﴿1﴾

De vantro blant skriftfolket, og avgudsdyrkerne, kunne ikke bryte ut, før den klare beskjed kom til dem,

98:2

رَسُولٞ مِّنَ ٱللَّهِ يَتۡلُواْ صُحُفٗا مُّطَهَّرَةٗ ﴿2﴾

– et sendebud fra Gud, som fremleste rene blader

98:3

فِيهَا كُتُبٞ قَيِّمَةٞ ﴿3﴾

med skriftens rette ord.

98:4

وَمَا تَفَرَّقَ ٱلَّذِينَ أُوتُواْ ٱلۡكِتَٰبَ إِلَّا مِنۢ بَعۡدِ مَا جَآءَتۡهُمُ ٱلۡبَيِّنَةُ ﴿4﴾

Og de som har fått skriften, kom ikke i splittelse, før etter at den klare beskjed var kommet til dem.

98:5

وَمَآ أُمِرُوٓاْ إِلَّا لِيَعۡبُدُواْ ٱللَّهَ مُخۡلِصِينَ لَهُ ٱلدِّينَ حُنَفَآءَ وَيُقِيمُواْ ٱلصَّلَوٰةَ وَيُؤۡتُواْ ٱلزَّكَوٰةَۚ وَذَٰلِكَ دِينُ ٱلۡقَيِّمَةِ ﴿5﴾

De ble kun pålagt å tjene Gud i religiøs oppriktighet overfor ham, som Gud-søkere, og å forrette bønnen og gi det rituelle bidrag. Dette er rett religion.

98:6

إِنَّ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ مِنۡ أَهۡلِ ٱلۡكِتَٰبِ وَٱلۡمُشۡرِكِينَ فِي نَارِ جَهَنَّمَ خَٰلِدِينَ فِيهَآۚ أُوْلَـٰٓئِكَ هُمۡ شَرُّ ٱلۡبَرِيَّةِ ﴿6﴾

De vantro blant skriftfolkene og avgudsdyrkerne skal være i helvetes ild, og der skal de være og bli. Disse er de verste skapninger.

98:7

إِنَّ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّـٰلِحَٰتِ أُوْلَـٰٓئِكَ هُمۡ خَيۡرُ ٱلۡبَرِيَّةِ ﴿7﴾

Men de som tror og lever rettskaffent, disse er de beste skapninger.

98:8

جَزَآؤُهُمۡ عِندَ رَبِّهِمۡ جَنَّـٰتُ عَدۡنٖ تَجۡرِي مِن تَحۡتِهَا ٱلۡأَنۡهَٰرُ خَٰلِدِينَ فِيهَآ أَبَدٗاۖ رَّضِيَ ٱللَّهُ عَنۡهُمۡ وَرَضُواْ عَنۡهُۚ ذَٰلِكَ لِمَنۡ خَشِيَ رَبَّهُۥ ﴿8﴾

Deres lønn er hos Herren, Edens haver, hvor bekker sildrer, hvor de skal være og bli for alltid. Gud er tilfreds med dem, og de er tilfreds med Ham. Dette for dem som frykter Herren.

99:1

إِذَا زُلۡزِلَتِ ٱلۡأَرۡضُ زِلۡزَالَهَا ﴿1﴾

Når jorden rystes i det store jordskjelv,

99:2

وَأَخۡرَجَتِ ٱلۡأَرۡضُ أَثۡقَالَهَا ﴿2﴾

og velter opp det som hviler i den,

99:3

وَقَالَ ٱلۡإِنسَٰنُ مَا لَهَا ﴿3﴾

og menneskene vil si: «Hva går det av den?»

99:4

يَوۡمَئِذٖ تُحَدِّثُ أَخۡبَارَهَا ﴿4﴾

På denne dag vil den fortelle sin beretning,

99:5

بِأَنَّ رَبَّكَ أَوۡحَىٰ لَهَا ﴿5﴾

for Herren har inspirert den.

99:6

يَوۡمَئِذٖ يَصۡدُرُ ٱلنَّاسُ أَشۡتَاتٗا لِّيُرَوۡاْ أَعۡمَٰلَهُمۡ ﴿6﴾

På denne dag vil menneskene stige frem i skarer, for å bli vist sine gjerninger.

99:7

فَمَن يَعۡمَلۡ مِثۡقَالَ ذَرَّةٍ خَيۡرٗا يَرَهُۥ ﴿7﴾

Og den som har gjort et støvfnuggs vekt av godt, skal se det.

99:8

وَمَن يَعۡمَلۡ مِثۡقَالَ ذَرَّةٖ شَرّٗا يَرَهُۥ ﴿8﴾

Og den som har gjort et støvfnuggs vekt av ondt, skal se det.

100:1

وَٱلۡعَٰدِيَٰتِ ضَبۡحٗا ﴿1﴾

Ved dem som pruster i galopp,

100:2

فَٱلۡمُورِيَٰتِ قَدۡحٗا ﴿2﴾

som slår gnister,

100:3

فَٱلۡمُغِيرَٰتِ صُبۡحٗا ﴿3﴾

som stormer på ved morgengry

100:4

فَأَثَرۡنَ بِهِۦ نَقۡعٗا ﴿4﴾

og virvler opp støv under dette,

100:5

فَوَسَطۡنَ بِهِۦ جَمۡعًا ﴿5﴾

og derved trenger inn i flokkens midte!

100:6

إِنَّ ٱلۡإِنسَٰنَ لِرَبِّهِۦ لَكَنُودٞ ﴿6﴾

Mennesket er sannelig utakknemlig mot Herren,

100:7

وَإِنَّهُۥ عَلَىٰ ذَٰلِكَ لَشَهِيدٞ ﴿7﴾

og han er selv vitne til det!

100:8

وَإِنَّهُۥ لِحُبِّ ٱلۡخَيۡرِ لَشَدِيدٌ ﴿8﴾

Han er sterk i sitt begjær etter livets goder.

100:9

أَفَلَا يَعۡلَمُ إِذَا بُعۡثِرَ مَا فِي ٱلۡقُبُورِ ﴿9﴾

Vet han da ikke når det som er i gravene, tømmes ut,

100:10

وَحُصِّلَ مَا فِي ٱلصُّدُورِ ﴿10﴾

og det som bor i hjertene, bringes frem,

100:11

إِنَّ رَبَّهُم بِهِمۡ يَوۡمَئِذٖ لَّخَبِيرُۢ ﴿11﴾

på denne dag er Herren vel underrettet om dem?

101:1

ٱلۡقَارِعَةُ ﴿1﴾

Det knusende slag!

101:2

مَا ٱلۡقَارِعَةُ ﴿2﴾

Hva er det knusende slag?

101:3

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا ٱلۡقَارِعَةُ ﴿3﴾

Hvordan kan du vite hva det knusende slag er?

101:4

يَوۡمَ يَكُونُ ٱلنَّاسُ كَٱلۡفَرَاشِ ٱلۡمَبۡثُوثِ ﴿4﴾

Den dag blir menneskene som flagrende mygg,

101:5

وَتَكُونُ ٱلۡجِبَالُ كَٱلۡعِهۡنِ ٱلۡمَنفُوشِ ﴿5﴾

og fjellene som kardet ull!

101:6

فَأَمَّا مَن ثَقُلَتۡ مَوَٰزِينُهُۥ ﴿6﴾

Den, hvis vektskåler er tunge,

101:7

فَهُوَ فِي عِيشَةٖ رَّاضِيَةٖ ﴿7﴾

vil gå til et godt liv!

101:8

وَأَمَّا مَنۡ خَفَّتۡ مَوَٰزِينُهُۥ ﴿8﴾

Men den, hvis vektskåler er lette,

101:9

فَأُمُّهُۥ هَاوِيَةٞ ﴿9﴾

avgrunnen har omsorg for ham.

101:10

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا هِيَهۡ ﴿10﴾

Og hvordan kan du vite hva det er?

101:11

نَارٌ حَامِيَةُۢ ﴿11﴾

Det er het ild!

102:1

أَلۡهَىٰكُمُ ٱلتَّكَاثُرُ ﴿1﴾

Eie-mest mentaliteten opptar dere

102:2

حَتَّىٰ زُرۡتُمُ ٱلۡمَقَابِرَ ﴿2﴾

til dere går til gravene!

102:3

كَلَّا سَوۡفَ تَعۡلَمُونَ ﴿3﴾

Nei, sannelig, dere skal få å vite!

102:4

ثُمَّ كَلَّا سَوۡفَ تَعۡلَمُونَ ﴿4﴾

Så sannelig, dere skal få å vite!

102:5

كَلَّا لَوۡ تَعۡلَمُونَ عِلۡمَ ٱلۡيَقِينِ ﴿5﴾

Nei, sannelig, om dere bare visste med visshets kunnskap!

102:6

لَتَرَوُنَّ ٱلۡجَحِيمَ ﴿6﴾

Dere skal visselig se helvete!

102:7

ثُمَّ لَتَرَوُنَّهَا عَيۡنَ ٱلۡيَقِينِ ﴿7﴾

Ja, sannelig skal dere se det med sikkert blikk!

102:8

ثُمَّ لَتُسۡـَٔلُنَّ يَوۡمَئِذٍ عَنِ ٱلنَّعِيمِ ﴿8﴾

Og så, på den dag, skal dere visselig få svare for velstanden.

103:1

وَٱلۡعَصۡرِ ﴿1﴾

Ved tidens makt!

103:2

إِنَّ ٱلۡإِنسَٰنَ لَفِي خُسۡرٍ ﴿2﴾

Mennesket kommer visselig til kort!

103:3

إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّـٰلِحَٰتِ وَتَوَاصَوۡاْ بِٱلۡحَقِّ وَتَوَاصَوۡاْ بِٱلصَّبۡرِ ﴿3﴾

Unntatt er de som tror og lever rettskaffent, som legger hverandre sannheten på hjertet, og standhaftighet.

104:1

وَيۡلٞ لِّكُلِّ هُمَزَةٖ لُّمَزَةٍ ﴿1﴾

Ve over hver ivrig baktaler,

104:2

ٱلَّذِي جَمَعَ مَالٗا وَعَدَّدَهُۥ ﴿2﴾

som samler rikdom, og teller og teller,

104:3

يَحۡسَبُ أَنَّ مَالَهُۥٓ أَخۡلَدَهُۥ ﴿3﴾

og tror at hans rikdom har gjort ham udødelig!

104:4

كَلَّاۖ لَيُنۢبَذَنَّ فِي ٱلۡحُطَمَةِ ﴿4﴾

Nei, så sannelig, han skal bli kastet i al-Hotama.

104:5

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا ٱلۡحُطَمَةُ ﴿5﴾

Hvordan kan du vite hva al-Hotama er?

104:6

نَارُ ٱللَّهِ ٱلۡمُوقَدَةُ ﴿6﴾

Det er Guds opptente Ild,

104:7

ٱلَّتِي تَطَّلِعُ عَلَى ٱلۡأَفۡـِٔدَةِ ﴿7﴾

som går oppover hjertene.

104:8

إِنَّهَا عَلَيۡهِم مُّؤۡصَدَةٞ ﴿8﴾

Den hvelver seg over dem

104:9

فِي عَمَدٖ مُّمَدَّدَةِۭ ﴿9﴾

i langstrakte søyler.

105:1

أَلَمۡ تَرَ كَيۡفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِأَصۡحَٰبِ ٱلۡفِيلِ ﴿1﴾

Du har vel sett hva Herren gjorde med elefantfolkene?

105:2

أَلَمۡ يَجۡعَلۡ كَيۡدَهُمۡ فِي تَضۡلِيلٖ ﴿2﴾

Lot Han ikke deres list slå feil?

105:3

وَأَرۡسَلَ عَلَيۡهِمۡ طَيۡرًا أَبَابِيلَ ﴿3﴾

Han sendte over dem fugleflokker,

105:4

تَرۡمِيهِم بِحِجَارَةٖ مِّن سِجِّيلٖ ﴿4﴾

som kastet på dem steiner av brent leire,

105:5

فَجَعَلَهُمۡ كَعَصۡفٖ مَّأۡكُولِۭ ﴿5﴾

og lot dem bli som avspist vegetasjon.

106:1

لِإِيلَٰفِ قُرَيۡشٍ ﴿1﴾

For Quraysh-stammens samordning,

106:2

إِۦلَٰفِهِمۡ رِحۡلَةَ ٱلشِّتَآءِ وَٱلصَّيۡفِ ﴿2﴾

samordning av vinter- og sommerkaravanen,

106:3

فَلۡيَعۡبُدُواْ رَبَّ هَٰذَا ٱلۡبَيۡتِ ﴿3﴾

så la dem dyrke Herren over dette Hus (Ka’aba),

106:4

ٱلَّذِيٓ أَطۡعَمَهُم مِّن جُوعٖ وَءَامَنَهُم مِّنۡ خَوۡفِۭ ﴿4﴾

Han som gir dem mat mot sult, og trygghet mot frykt!

107:1

أَرَءَيۡتَ ٱلَّذِي يُكَذِّبُ بِٱلدِّينِ ﴿1﴾

Du har vel sett ham som fornekter dommen?

107:2

فَذَٰلِكَ ٱلَّذِي يَدُعُّ ٱلۡيَتِيمَ ﴿2﴾

Det er han som støter bort den foreldreløse,

107:3

وَلَا يَحُضُّ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلۡمِسۡكِينِ ﴿3﴾

og ikke oppfordrer til å gi den fattige mat.

107:4

فَوَيۡلٞ لِّلۡمُصَلِّينَ ﴿4﴾

Ve dem som holder bønn,

107:5

ٱلَّذِينَ هُمۡ عَن صَلَاتِهِمۡ سَاهُونَ ﴿5﴾

men som ikke samler seg om den,

107:6

ٱلَّذِينَ هُمۡ يُرَآءُونَ ﴿6﴾

som gjør det bare for syns skyld,

107:7

وَيَمۡنَعُونَ ٱلۡمَاعُونَ ﴿7﴾

som nekter å gi en håndsrekning!

108:1

إِنَّآ أَعۡطَيۡنَٰكَ ٱلۡكَوۡثَرَ ﴿1﴾

Vi har visselig gitt deg i overflod!

108:2

فَصَلِّ لِرَبِّكَ وَٱنۡحَرۡ ﴿2﴾

Så be til Herren, og bring offer!

108:3

إِنَّ شَانِئَكَ هُوَ ٱلۡأَبۡتَرُ ﴿3﴾

Sannelig, han som har lagt deg for hat, han har intet etter seg.

109:1

قُلۡ يَـٰٓأَيُّهَا ٱلۡكَٰفِرُونَ ﴿1﴾

Si: «Dere vantro!

109:2

لَآ أَعۡبُدُ مَا تَعۡبُدُونَ ﴿2﴾

Ikke kommer jeg til å tilbe det dere tilber,

109:3

وَلَآ أَنتُمۡ عَٰبِدُونَ مَآ أَعۡبُدُ ﴿3﴾

og ikke kommer dere til å tilbe det jeg tilber.

109:4

وَلَآ أَنَا۠ عَابِدٞ مَّا عَبَدتُّمۡ ﴿4﴾

Ikke tilber jeg det som dere tilber.

109:5

وَلَآ أَنتُمۡ عَٰبِدُونَ مَآ أَعۡبُدُ ﴿5﴾

Ikke tilber dere det jeg tilber.

109:6

لَكُمۡ دِينُكُمۡ وَلِيَ دِينِ ﴿6﴾

Dere har deres religion, og jeg har min!»

110:1

إِذَا جَآءَ نَصۡرُ ٱللَّهِ وَٱلۡفَتۡحُ ﴿1﴾

Når Guds hjelp kommer, og seieren,

110:2

وَرَأَيۡتَ ٱلنَّاسَ يَدۡخُلُونَ فِي دِينِ ٱللَّهِ أَفۡوَاجٗا ﴿2﴾

og du ser menneskene tre inn i Guds religion flokkevi

110:3

فَسَبِّحۡ بِحَمۡدِ رَبِّكَ وَٱسۡتَغۡفِرۡهُۚ إِنَّهُۥ كَانَ تَوَّابَۢا ﴿3﴾

lovpris da Herren, og be Ham om tilgivelse! Han er full av miskunn.

111:1

تَبَّتۡ يَدَآ أَبِي لَهَبٖ وَتَبَّ ﴿1﴾

I undergangen med Abu Lahabs verk, i undergangen med ham!

111:2

مَآ أَغۡنَىٰ عَنۡهُ مَالُهُۥ وَمَا كَسَبَ ﴿2﴾

Hans rikdom og det han har tjent, hjelper ham ikke.

111:3

سَيَصۡلَىٰ نَارٗا ذَاتَ لَهَبٖ ﴿3﴾

Han skal havne i flammende ild,

111:4

وَٱمۡرَأَتُهُۥ حَمَّالَةَ ٱلۡحَطَبِ ﴿4﴾

mens hans hustru, som bærer brennefang,

111:5

فِي جِيدِهَا حَبۡلٞ مِّن مَّسَدِۭ ﴿5﴾

har en snor av palmefibre rundt halsen!

112:1

قُلۡ هُوَ ٱللَّهُ أَحَدٌ ﴿1﴾

Si: «Han er Gud, Én.

112:2

ٱللَّهُ ٱلصَّمَدُ ﴿2﴾

Gud, den Evigvarende.

112:3

لَمۡ يَلِدۡ وَلَمۡ يُولَدۡ ﴿3﴾

Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet.

112:4

وَلَمۡ يَكُن لَّهُۥ كُفُوًا أَحَدُۢ ﴿4﴾

Ingen er Hans like.»

113:1

قُلۡ أَعُوذُ بِرَبِّ ٱلۡفَلَقِ ﴿1﴾

Si: «Jeg søker tilflukt hos morgengryets Herre,

113:2

مِن شَرِّ مَا خَلَقَ ﴿2﴾

mot ondt fra det Han har skapt,

113:3

وَمِن شَرِّ غَاسِقٍ إِذَا وَقَبَ ﴿3﴾

mot ondt fra mørket når det bryter inn,

113:4

وَمِن شَرِّ ٱلنَّفَّـٰثَٰتِ فِي ٱلۡعُقَدِ ﴿4﴾

mot ondt fra dem som blåser på knuter og utøver magi,

113:5

وَمِن شَرِّ حَاسِدٍ إِذَا حَسَدَ ﴿5﴾

mot ondt fra en misunnelig, når han misunner (kaster det onde øye).

114:1

قُلۡ أَعُوذُ بِرَبِّ ٱلنَّاسِ ﴿1﴾

Jeg søker tilflukt hos menneskenes Herre,

114:2

مَلِكِ ٱلنَّاسِ ﴿2﴾

menneskenes Konge,

114:3

إِلَٰهِ ٱلنَّاسِ ﴿3﴾

menneskenes Gud,

114:4

مِن شَرِّ ٱلۡوَسۡوَاسِ ٱلۡخَنَّاسِ ﴿4﴾

mot ondt fra den smygende frister,

114:5

ٱلَّذِي يُوَسۡوِسُ فِي صُدُورِ ٱلنَّاسِ ﴿5﴾

som hvisker i menneskenes hjerter,

114:6

مِنَ ٱلۡجِنَّةِ وَٱلنَّاسِ ﴿6﴾

av dsjinner eller mennesker.