quranm◉

Hizb 59

Range
from 80:1 to 89:30
Surahs covered
Oversettelse
265 Oversettelse

◉

80:1

عَبَسَ وَتَوَلَّىٰٓ ﴿1﴾

Han rynket pannen og vendte seg bort

80:2

أَن جَآءَهُ ٱلۡأَعۡمَىٰ ﴿2﴾

fordi den blinde kom til ham.

80:3

وَمَا يُدۡرِيكَ لَعَلَّهُۥ يَزَّكَّىٰٓ ﴿3﴾

Men hva vet du, kanskje vil han rense seg,

80:4

أَوۡ يَذَّكَّرُ فَتَنفَعَهُ ٱلذِّكۡرَىٰٓ ﴿4﴾

eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham?

80:5

أَمَّا مَنِ ٱسۡتَغۡنَىٰ ﴿5﴾

Men den som er seg selv nok,

80:6

فَأَنتَ لَهُۥ تَصَدَّىٰ ﴿6﴾

ham tar du vel imot,

80:7

وَمَا عَلَيۡكَ أَلَّا يَزَّكَّىٰ ﴿7﴾

skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg.

80:8

وَأَمَّا مَن جَآءَكَ يَسۡعَىٰ ﴿8﴾

Men den som kommer til deg full av iver

80:9

وَهُوَ يَخۡشَىٰ ﴿9﴾

og frykt,

80:10

فَأَنتَ عَنۡهُ تَلَهَّىٰ ﴿10﴾

ham overser du.

80:11

كَلَّآ إِنَّهَا تَذۡكِرَةٞ ﴿11﴾

Nei sannelig, dette er en påminnelse,

80:12

فَمَن شَآءَ ذَكَرَهُۥ ﴿12﴾

og den som vil, legger seg den på minne,

80:13

فِي صُحُفٖ مُّكَرَّمَةٖ ﴿13﴾

på ærverdige blad,

80:14

مَّرۡفُوعَةٖ مُّطَهَّرَةِۭ ﴿14﴾

opphøyde og rene,

80:15

بِأَيۡدِي سَفَرَةٖ ﴿15﴾

ved skriveres hender,

80:16

كِرَامِۭ بَرَرَةٖ ﴿16﴾

edle og fromme.

80:17

قُتِلَ ٱلۡإِنسَٰنُ مَآ أَكۡفَرَهُۥ ﴿17﴾

Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er!

80:18

مِنۡ أَيِّ شَيۡءٍ خَلَقَهُۥ ﴿18﴾

Av hva har Han vel skapt ham?

80:19

مِن نُّطۡفَةٍ خَلَقَهُۥ فَقَدَّرَهُۥ ﴿19﴾

Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham.

80:20

ثُمَّ ٱلسَّبِيلَ يَسَّرَهُۥ ﴿20﴾

Derpå har Han lagt til rette hans vei.

80:21

ثُمَّ أَمَاتَهُۥ فَأَقۡبَرَهُۥ ﴿21﴾

Så lar Han ham dø og bringer ham i graven.

80:22

ثُمَّ إِذَا شَآءَ أَنشَرَهُۥ ﴿22﴾

Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham.

80:23

كَلَّا لَمَّا يَقۡضِ مَآ أَمَرَهُۥ ﴿23﴾

Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham!

80:24

فَلۡيَنظُرِ ٱلۡإِنسَٰنُ إِلَىٰ طَعَامِهِۦٓ ﴿24﴾

Så la da mennesket betrakte sin føde!

80:25

أَنَّا صَبَبۡنَا ٱلۡمَآءَ صَبّٗا ﴿25﴾

Vi har latt vannet strømme rikelig,

80:26

ثُمَّ شَقَقۡنَا ٱلۡأَرۡضَ شَقّٗا ﴿26﴾

og så laget Vi små sprekker i jorden.

80:27

فَأَنۢبَتۡنَا فِيهَا حَبّٗا ﴿27﴾

Og i dem har Vi latt korn vokse,

80:28

وَعِنَبٗا وَقَضۡبٗا ﴿28﴾

og vinstokker og grønnsaker,

80:29

وَزَيۡتُونٗا وَنَخۡلٗا ﴿29﴾

oliven og palmer

80:30

وَحَدَآئِقَ غُلۡبٗا ﴿30﴾

og trefylte haver

80:31

وَفَٰكِهَةٗ وَأَبّٗا ﴿31﴾

og frukt, og fôr,

80:32

مَّتَٰعٗا لَّكُمۡ وَلِأَنۡعَٰمِكُمۡ ﴿32﴾

til glede for dere og deres fe.

80:33

فَإِذَا جَآءَتِ ٱلصَّآخَّةُ ﴿33﴾

Men når drønnet kommer!

80:34

يَوۡمَ يَفِرُّ ٱلۡمَرۡءُ مِنۡ أَخِيهِ ﴿34﴾

På denne dag flyr mannen bort fra sin bror,

80:35

وَأُمِّهِۦ وَأَبِيهِ ﴿35﴾

sin mor og sin far,

80:36

وَصَٰحِبَتِهِۦ وَبَنِيهِ ﴿36﴾

sin hustru og sine barn.

80:37

لِكُلِّ ٱمۡرِيٕٖ مِّنۡهُمۡ يَوۡمَئِذٖ شَأۡنٞ يُغۡنِيهِ ﴿37﴾

På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt.

80:38

وُجُوهٞ يَوۡمَئِذٖ مُّسۡفِرَةٞ ﴿38﴾

På denne dag vil det være ansikter som stråler,

80:39

ضَاحِكَةٞ مُّسۡتَبۡشِرَةٞ ﴿39﴾

og ler og er fulle av fryd.

80:40

وَوُجُوهٞ يَوۡمَئِذٍ عَلَيۡهَا غَبَرَةٞ ﴿40﴾

På denne dag vil det være ansikter fylt av støv

80:41

تَرۡهَقُهَا قَتَرَةٌ ﴿41﴾

og dekket av mørke:

80:42

أُوْلَـٰٓئِكَ هُمُ ٱلۡكَفَرَةُ ٱلۡفَجَرَةُ ﴿42﴾

Disse er de vantro, de syndefulle.

81:1

إِذَا ٱلشَّمۡسُ كُوِّرَتۡ ﴿1﴾

Når solen formørkes,

81:2

وَإِذَا ٱلنُّجُومُ ٱنكَدَرَتۡ ﴿2﴾

når stjernene fordunkles,

81:3

وَإِذَا ٱلۡجِبَالُ سُيِّرَتۡ ﴿3﴾

når fjellene settes i bevegelse,

81:4

وَإِذَا ٱلۡعِشَارُ عُطِّلَتۡ ﴿4﴾

når kameler som skal føde forsømmes,

81:5

وَإِذَا ٱلۡوُحُوشُ حُشِرَتۡ ﴿5﴾

når villdyrene flokker seg,

81:6

وَإِذَا ٱلۡبِحَارُ سُجِّرَتۡ ﴿6﴾

når havene syder,

81:7

وَإِذَا ٱلنُّفُوسُ زُوِّجَتۡ ﴿7﴾

når sjelene forenes med kroppene,

81:8

وَإِذَا ٱلۡمَوۡءُۥدَةُ سُئِلَتۡ ﴿8﴾

når småpiker som ble levende begravd spørres,

81:9

بِأَيِّ ذَنۢبٖ قُتِلَتۡ ﴿9﴾

for hvilken synd de ble drept,

81:10

وَإِذَا ٱلصُّحُفُ نُشِرَتۡ ﴿10﴾

når skriftrullene (regnskapsbøkene) åpnes,

81:11

وَإِذَا ٱلسَّمَآءُ كُشِطَتۡ ﴿11﴾

når himmelen flås vekk,

81:12

وَإِذَا ٱلۡجَحِيمُ سُعِّرَتۡ ﴿12﴾

når det fyres opp i helvete,

81:13

وَإِذَا ٱلۡجَنَّةُ أُزۡلِفَتۡ ﴿13﴾

når paradiset bringes nær,

81:14

عَلِمَتۡ نَفۡسٞ مَّآ أَحۡضَرَتۡ ﴿14﴾

da skal enhver få vite hva han har prestert.

81:15

فَلَآ أُقۡسِمُ بِٱلۡخُنَّسِ ﴿15﴾

Jeg sverger ved planetene,

81:16

ٱلۡجَوَارِ ٱلۡكُنَّسِ ﴿16﴾

de vandrende og forsvinnende stjerner,

81:17

وَٱلَّيۡلِ إِذَا عَسۡعَسَ ﴿17﴾

ved natten, når den mørkner,

81:18

وَٱلصُّبۡحِ إِذَا تَنَفَّسَ ﴿18﴾

ved morgenen, når den trekker pusten:

81:19

إِنَّهُۥ لَقَوۡلُ رَسُولٖ كَرِيمٖ ﴿19﴾

Dette er sannelig ord fra en nobel utsending,

81:20

ذِي قُوَّةٍ عِندَ ذِي ٱلۡعَرۡشِ مَكِينٖ ﴿20﴾

med stor makt hos tronens Herre,

81:21

مُّطَاعٖ ثَمَّ أَمِينٖ ﴿21﴾

fast, adlydt og trofast.

81:22

وَمَا صَاحِبُكُم بِمَجۡنُونٖ ﴿22﴾

Deres bysbarn er aldeles ikke besatt!

81:23

وَلَقَدۡ رَءَاهُ بِٱلۡأُفُقِ ٱلۡمُبِينِ ﴿23﴾

Han har virkelig sett ham ved den klare horisont!

81:24

وَمَا هُوَ عَلَى ٱلۡغَيۡبِ بِضَنِينٖ ﴿24﴾

Han var ikke tilbakeholden når det gjelder det skjulte!

81:25

وَمَا هُوَ بِقَوۡلِ شَيۡطَٰنٖ رَّجِيمٖ ﴿25﴾

Det var ikke en forkastet satans ord!

81:26

فَأَيۡنَ تَذۡهَبُونَ ﴿26﴾

Hvor vil dere da ta veien?

81:27

إِنۡ هُوَ إِلَّا ذِكۡرٞ لِّلۡعَٰلَمِينَ ﴿27﴾

Dette er intet annet enn en formaning for all verden,

81:28

لِمَن شَآءَ مِنكُمۡ أَن يَسۡتَقِيمَ ﴿28﴾

for den av dere som vil holde rett kurs.

81:29

وَمَا تَشَآءُونَ إِلَّآ أَن يَشَآءَ ٱللَّهُ رَبُّ ٱلۡعَٰلَمِينَ ﴿29﴾

Men dere vil ikke, med mindre Gud, all verdens Herre, vil.

82:1

إِذَا ٱلسَّمَآءُ ٱنفَطَرَتۡ ﴿1﴾

Når himmelen revner,

82:2

وَإِذَا ٱلۡكَوَاكِبُ ٱنتَثَرَتۡ ﴿2﴾

når stjernene strøs utover,

82:3

وَإِذَا ٱلۡبِحَارُ فُجِّرَتۡ ﴿3﴾

når havene flyter over,

82:4

وَإِذَا ٱلۡقُبُورُ بُعۡثِرَتۡ ﴿4﴾

når gravene blir endevendt,

82:5

عَلِمَتۡ نَفۡسٞ مَّا قَدَّمَتۡ وَأَخَّرَتۡ ﴿5﴾

da skal enhver få vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.

82:6

يَـٰٓأَيُّهَا ٱلۡإِنسَٰنُ مَا غَرَّكَ بِرَبِّكَ ٱلۡكَرِيمِ ﴿6﴾

Menneske! Hva har forledet deg vedrørende din høysinnede Herre?

82:7

ٱلَّذِي خَلَقَكَ فَسَوَّىٰكَ فَعَدَلَكَ ﴿7﴾

Han som har skapt deg, formet deg og gitt deg rette proporsjoner

82:8

فِيٓ أَيِّ صُورَةٖ مَّا شَآءَ رَكَّبَكَ ﴿8﴾

i den skikkelse Han ønsket å gi deg?

82:9

كَلَّا بَلۡ تُكَذِّبُونَ بِٱلدِّينِ ﴿9﴾

Men sannelig, dere fornekter dommen!

82:10

وَإِنَّ عَلَيۡكُمۡ لَحَٰفِظِينَ ﴿10﴾

Men over dere er voktere,

82:11

كِرَامٗا كَٰتِبِينَ ﴿11﴾

ærverdige skrivere

82:12

يَعۡلَمُونَ مَا تَفۡعَلُونَ ﴿12﴾

som vel vet hva dere gjør!

82:13

إِنَّ ٱلۡأَبۡرَارَ لَفِي نَعِيمٖ ﴿13﴾

De fromme skal være i salighet,

82:14

وَإِنَّ ٱلۡفُجَّارَ لَفِي جَحِيمٖ ﴿14﴾

mens de syndefulle skal være i helvete.

82:15

يَصۡلَوۡنَهَا يَوۡمَ ٱلدِّينِ ﴿15﴾

Der skal de brenne på dommens dag,

82:16

وَمَا هُمۡ عَنۡهَا بِغَآئِبِينَ ﴿16﴾

og derfra kan de ikke komme bort.

82:17

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا يَوۡمُ ٱلدِّينِ ﴿17﴾

Hvordan kan du vite hva dommens dag er?

82:18

ثُمَّ مَآ أَدۡرَىٰكَ مَا يَوۡمُ ٱلدِّينِ ﴿18﴾

Hvordan kan du virkelig vite hva dommens dag er?

82:19

يَوۡمَ لَا تَمۡلِكُ نَفۡسٞ لِّنَفۡسٖ شَيۡـٔٗاۖ وَٱلۡأَمۡرُ يَوۡمَئِذٖ لِّلَّهِ ﴿19﴾

Den dag da ingen makter å utrette noe for en annen. Saken ligger denne dag i Guds hånd!

83:1

وَيۡلٞ لِّلۡمُطَفِّفِينَ ﴿1﴾

Ve dem som snyter!

83:2

ٱلَّذِينَ إِذَا ٱكۡتَالُواْ عَلَى ٱلنَّاسِ يَسۡتَوۡفُونَ ﴿2﴾

Som når de tilmåles av folk, krever fullt mål,

83:3

وَإِذَا كَالُوهُمۡ أَو وَّزَنُوهُمۡ يُخۡسِرُونَ ﴿3﴾

men når de måler ut til dem eller veier til dem, så snyter de.

83:4

أَلَا يَظُنُّ أُوْلَـٰٓئِكَ أَنَّهُم مَّبۡعُوثُونَ ﴿4﴾

Tror ikke disse at de blir gjenoppvekket

83:5

لِيَوۡمٍ عَظِيمٖ ﴿5﴾

til en svær dag,

83:6

يَوۡمَ يَقُومُ ٱلنَّاسُ لِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ ﴿6﴾

den dag da menneskene skal stå frem for all verdens Herre?

83:7

كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلۡفُجَّارِ لَفِي سِجِّينٖ ﴿7﴾

Så sannelig, de syndefulles bok er i Sidsjin.

83:8

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا سِجِّينٞ ﴿8﴾

Men hvordan kan du vite hva Sidsjin er?

83:9

كِتَٰبٞ مَّرۡقُومٞ ﴿9﴾

Det er en fullskreven bok.

83:10

وَيۡلٞ يَوۡمَئِذٖ لِّلۡمُكَذِّبِينَ ﴿10﴾

Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!

83:11

ٱلَّذِينَ يُكَذِّبُونَ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ ﴿11﴾

Som fornekter dommens dag!

83:12

وَمَا يُكَذِّبُ بِهِۦٓ إِلَّا كُلُّ مُعۡتَدٍ أَثِيمٍ ﴿12﴾

Ingen fornekter den, unntatt enhver som går over grensen, full av synd.

83:13

إِذَا تُتۡلَىٰ عَلَيۡهِ ءَايَٰتُنَا قَالَ أَسَٰطِيرُ ٱلۡأَوَّلِينَ ﴿13﴾

Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager!»

83:14

كَلَّاۖ بَلۡۜ رَانَ عَلَىٰ قُلُوبِهِم مَّا كَانُواْ يَكۡسِبُونَ ﴿14﴾

Nei så sannelig, det de har bedrevet, har rustet fast på deres hjerter!

83:15

كَلَّآ إِنَّهُمۡ عَن رَّبِّهِمۡ يَوۡمَئِذٖ لَّمَحۡجُوبُونَ ﴿15﴾

Sannelig, på hin dag skal de stenges ute fra Herren,

83:16

ثُمَّ إِنَّهُمۡ لَصَالُواْ ٱلۡجَحِيمِ ﴿16﴾

og så skal de havne i helvete.

83:17

ثُمَّ يُقَالُ هَٰذَا ٱلَّذِي كُنتُم بِهِۦ تُكَذِّبُونَ ﴿17﴾

Så lyder det: «Dette er det dere fornektet!»

83:18

كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلۡأَبۡرَارِ لَفِي عِلِّيِّينَ ﴿18﴾

Så sannelig, de frommes bok er i Illiyun.

83:19

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا عِلِّيُّونَ ﴿19﴾

Men hvordan kan du vite hva Illiyun er?

83:20

كِتَٰبٞ مَّرۡقُومٞ ﴿20﴾

Det er en fullskreven bok,

83:21

يَشۡهَدُهُ ٱلۡمُقَرَّبُونَ ﴿21﴾

som de som er Gud nær, bevitner.

83:22

إِنَّ ٱلۡأَبۡرَارَ لَفِي نَعِيمٍ ﴿22﴾

De fromme skal visselig være i lykksalighet.

83:23

عَلَى ٱلۡأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ ﴿23﴾

På hvileleier lar de blikket streife,

83:24

تَعۡرِفُ فِي وُجُوهِهِمۡ نَضۡرَةَ ٱلنَّعِيمِ ﴿24﴾

og du ser i deres ansikter i lykksalighetens glans.

83:25

يُسۡقَوۡنَ مِن رَّحِيقٖ مَّخۡتُومٍ ﴿25﴾

De får forseglet, edel vin å drikke,

83:26

خِتَٰمُهُۥ مِسۡكٞۚ وَفِي ذَٰلِكَ فَلۡيَتَنَافَسِ ٱلۡمُتَنَٰفِسُونَ ﴿26﴾

dens segl er moskus, og måtte alle lengtende lengte etter dette!

83:27

وَمِزَاجُهُۥ مِن تَسۡنِيمٍ ﴿27﴾

Dens blanding er fra Tasnim,

83:28

عَيۡنٗا يَشۡرَبُ بِهَا ٱلۡمُقَرَّبُونَ ﴿28﴾

en kilde hvorav de drikker som er Gud nær.

83:29

إِنَّ ٱلَّذِينَ أَجۡرَمُواْ كَانُواْ مِنَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ يَضۡحَكُونَ ﴿29﴾

Sannelig, synderne lo av de troende,

83:30

وَإِذَا مَرُّواْ بِهِمۡ يَتَغَامَزُونَ ﴿30﴾

og når de gikk forbi dem, blunket de til hverandre,

83:31

وَإِذَا ٱنقَلَبُوٓاْ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِمُ ٱنقَلَبُواْ فَكِهِينَ ﴿31﴾

og når de kom hjem til sine egne, var de glade og fornøyde.

83:32

وَإِذَا رَأَوۡهُمۡ قَالُوٓاْ إِنَّ هَـٰٓؤُلَآءِ لَضَآلُّونَ ﴿32﴾

Og når de så dem, sa de: «Disse er helt på villspor!»

83:33

وَمَآ أُرۡسِلُواْ عَلَيۡهِمۡ حَٰفِظِينَ ﴿33﴾

Men de var ikke sendt som voktere over dem!

83:34

فَٱلۡيَوۡمَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ مِنَ ٱلۡكُفَّارِ يَضۡحَكُونَ ﴿34﴾

Så på denne dag ler de troende av de vantro,

83:35

عَلَى ٱلۡأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ ﴿35﴾

der de ligger på hvileleier og lar blikket streife.

83:36

هَلۡ ثُوِّبَ ٱلۡكُفَّارُ مَا كَانُواْ يَفۡعَلُونَ ﴿36﴾

Er ikke de vantro blitt belønnet for det de bedrev?

84:1

إِذَا ٱلسَّمَآءُ ٱنشَقَّتۡ ﴿1﴾

Når himmelen revner,

84:2

وَأَذِنَتۡ لِرَبِّهَا وَحُقَّتۡ ﴿2﴾

adlyder Herren, og er under Hans bud.

84:3

وَإِذَا ٱلۡأَرۡضُ مُدَّتۡ ﴿3﴾

Når jorden jevnes ut

84:4

وَأَلۡقَتۡ مَا فِيهَا وَتَخَلَّتۡ ﴿4﴾

og kaster frem det som er i den og tømmer seg,

84:5

وَأَذِنَتۡ لِرَبِّهَا وَحُقَّتۡ ﴿5﴾

adlyder Herren, og er under Hans bud.

84:6

يَـٰٓأَيُّهَا ٱلۡإِنسَٰنُ إِنَّكَ كَادِحٌ إِلَىٰ رَبِّكَ كَدۡحٗا فَمُلَٰقِيهِ ﴿6﴾

Menneske, du strever med kraft henimot din Herre, og du skal møte Ham.

84:7

فَأَمَّا مَنۡ أُوتِيَ كِتَٰبَهُۥ بِيَمِينِهِۦ ﴿7﴾

Hva den angår som får sin bok levert i høyre hånd,

84:8

فَسَوۡفَ يُحَاسَبُ حِسَابٗا يَسِيرٗا ﴿8﴾

han får en lett avregning

84:9

وَيَنقَلِبُ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ مَسۡرُورٗا ﴿9﴾

og vender glad om til sine.

84:10

وَأَمَّا مَنۡ أُوتِيَ كِتَٰبَهُۥ وَرَآءَ ظَهۡرِهِۦ ﴿10﴾

Men hva den angår som får levert sin bok fra bak ryggen,

84:11

فَسَوۡفَ يَدۡعُواْ ثُبُورٗا ﴿11﴾

han vil rope på tilintetgjørelse,

84:12

وَيَصۡلَىٰ سَعِيرًا ﴿12﴾

og han havner i helvetes ild.

84:13

إِنَّهُۥ كَانَ فِيٓ أَهۡلِهِۦ مَسۡرُورًا ﴿13﴾

Han levde glad og fornøyd blant sine

84:14

إِنَّهُۥ ظَنَّ أَن لَّن يَحُورَ ﴿14﴾

og trodde visselig at han aldri skulle vende tilbake.

84:15

بَلَىٰٓۚ إِنَّ رَبَّهُۥ كَانَ بِهِۦ بَصِيرٗا ﴿15﴾

Men nei, Herren hadde ham for øyet.

84:16

فَلَآ أُقۡسِمُ بِٱلشَّفَقِ ﴿16﴾

Nei, jeg sverger ved aftenrøden,

84:17

وَٱلَّيۡلِ وَمَا وَسَقَ ﴿17﴾

ved natten og alt den bærer i seg,

84:18

وَٱلۡقَمَرِ إِذَا ٱتَّسَقَ ﴿18﴾

og ved månen når den er full!

84:19

لَتَرۡكَبُنَّ طَبَقًا عَن طَبَقٖ ﴿19﴾

Dere skal sannelig gå fra tilstand til tilstand.

84:20

فَمَا لَهُمۡ لَا يُؤۡمِنُونَ ﴿20﴾

Hva er det med dem, at de ikke tror?

84:21

وَإِذَا قُرِئَ عَلَيۡهِمُ ٱلۡقُرۡءَانُ لَا يَسۡجُدُونَۤ۩ ﴿21﴾

Og når Koranen fremleses for dem, at de ikke faller ned for Gud?

84:22

بَلِ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ يُكَذِّبُونَ ﴿22﴾

Nei, de som er vantro holder sannhet for løgn,

84:23

وَٱللَّهُ أَعۡلَمُ بِمَا يُوعُونَ ﴿23﴾

og Gud vet best hva de har i seg.

84:24

فَبَشِّرۡهُم بِعَذَابٍ أَلِيمٍ ﴿24﴾

Bebud for dem en smertelig straff!

84:25

إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّـٰلِحَٰتِ لَهُمۡ أَجۡرٌ غَيۡرُ مَمۡنُونِۭ ﴿25﴾

Unntatt er de som tror og lever rettskaffent. De skal få en velfortjent lønn!

85:1

وَٱلسَّمَآءِ ذَاتِ ٱلۡبُرُوجِ ﴿1﴾

Ved himmelen med sitt stjernemylder!

85:2

وَٱلۡيَوۡمِ ٱلۡمَوۡعُودِ ﴿2﴾

Ved den lovede dag!

85:3

وَشَاهِدٖ وَمَشۡهُودٖ ﴿3﴾

Ved vitnet og vitnesbyrdet!

85:4

قُتِلَ أَصۡحَٰبُ ٱلۡأُخۡدُودِ ﴿4﴾

Død over branngrav-mennene

85:5

ٱلنَّارِ ذَاتِ ٱلۡوَقُودِ ﴿5﴾

med den brenselsforsynte ild,

85:6

إِذۡ هُمۡ عَلَيۡهَا قُعُودٞ ﴿6﴾

som satt omkring den,

85:7

وَهُمۡ عَلَىٰ مَا يَفۡعَلُونَ بِٱلۡمُؤۡمِنِينَ شُهُودٞ ﴿7﴾

og overvar hva man gjorde med de troende!

85:8

وَمَا نَقَمُواْ مِنۡهُمۡ إِلَّآ أَن يُؤۡمِنُواْ بِٱللَّهِ ٱلۡعَزِيزِ ٱلۡحَمِيدِ ﴿8﴾

De hevnet seg på dem bare fordi de trodde på Gud, den Mektige, den Prisede.

85:9

ٱلَّذِي لَهُۥ مُلۡكُ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِۚ وَٱللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ شَيۡءٖ شَهِيدٌ ﴿9﴾

Ham, som herredømmet over himlene og jorden tilkommer. Gud bevitner alle ting!

85:10

إِنَّ ٱلَّذِينَ فَتَنُواْ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ وَٱلۡمُؤۡمِنَٰتِ ثُمَّ لَمۡ يَتُوبُواْ فَلَهُمۡ عَذَابُ جَهَنَّمَ وَلَهُمۡ عَذَابُ ٱلۡحَرِيقِ ﴿10﴾

De som forfølger troende menn og kvinner, og så ikke vender om, de har i vente helvetes straff, de har i vente Ildens straff.

85:11

إِنَّ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّـٰلِحَٰتِ لَهُمۡ جَنَّـٰتٞ تَجۡرِي مِن تَحۡتِهَا ٱلۡأَنۡهَٰرُۚ ذَٰلِكَ ٱلۡفَوۡزُ ٱلۡكَبِيرُ ﴿11﴾

De som tror og lever rettskaffent, har i vente paradisets haver, hvor bekker sildrer. Dette er den store seier!

85:12

إِنَّ بَطۡشَ رَبِّكَ لَشَدِيدٌ ﴿12﴾

Visselig, Herren slår hardt til.

85:13

إِنَّهُۥ هُوَ يُبۡدِئُ وَيُعِيدُ ﴿13﴾

Han bringer frem, og gjør det på nytt.

85:14

وَهُوَ ٱلۡغَفُورُ ٱلۡوَدُودُ ﴿14﴾

Han er den Ettergivende, den Velvillige,

85:15

ذُو ٱلۡعَرۡشِ ٱلۡمَجِيدُ ﴿15﴾

tronens Herre, den Ærerike,

85:16

فَعَّالٞ لِّمَا يُرِيدُ ﴿16﴾

Den som gjennomfører det Han vil.

85:17

هَلۡ أَتَىٰكَ حَدِيثُ ٱلۡجُنُودِ ﴿17﴾

Har historien om hærskarene nådd deg,

85:18

فِرۡعَوۡنَ وَثَمُودَ ﴿18﴾

om Farao og Thamod?

85:19

بَلِ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ فِي تَكۡذِيبٖ ﴿19﴾

Sannelig, de vantro turer frem i fornektelse.

85:20

وَٱللَّهُ مِن وَرَآئِهِم مُّحِيطُۢ ﴿20﴾

Men Gud er bak dem og innringer.

85:21

بَلۡ هُوَ قُرۡءَانٞ مَّجِيدٞ ﴿21﴾

Ja, dette er en herlig Koran,

85:22

فِي لَوۡحٖ مَّحۡفُوظِۭ ﴿22﴾

på en vel forvart himmelsk tavle.

86:1

وَٱلسَّمَآءِ وَٱلطَّارِقِ ﴿1﴾

Ved himmelen og morgenstjernen!

86:2

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا ٱلطَّارِقُ ﴿2﴾

Vet du hva morgenstjernen er?

86:3

ٱلنَّجۡمُ ٱلثَّاقِبُ ﴿3﴾

Den tindrende stjerne!

86:4

إِن كُلُّ نَفۡسٖ لَّمَّا عَلَيۡهَا حَافِظٞ ﴿4﴾

Over hvert menneske er det en som passer på.

86:5

فَلۡيَنظُرِ ٱلۡإِنسَٰنُ مِمَّ خُلِقَ ﴿5﴾

La mennesket betenke hvorav han ble skapt.

86:6

خُلِقَ مِن مَّآءٖ دَافِقٖ ﴿6﴾

Han ble skapt av en frembrytende væske,

86:7

يَخۡرُجُ مِنۢ بَيۡنِ ٱلصُّلۡبِ وَٱلتَّرَآئِبِ ﴿7﴾

som kommer fra mellom lendene og brystbenet!

86:8

إِنَّهُۥ عَلَىٰ رَجۡعِهِۦ لَقَادِرٞ ﴿8﴾

Han er visselig i stand til å bringe ham tilbake

86:9

يَوۡمَ تُبۡلَى ٱلسَّرَآئِرُ ﴿9﴾

den dag da alle hemmeligheter prøves,

86:10

فَمَا لَهُۥ مِن قُوَّةٖ وَلَا نَاصِرٖ ﴿10﴾

og han har verken makt eller hjelper.

86:11

وَٱلسَّمَآءِ ذَاتِ ٱلرَّجۡعِ ﴿11﴾

Ved himmelen med det tilbakevendende regn

86:12

وَٱلۡأَرۡضِ ذَاتِ ٱلصَّدۡعِ ﴿12﴾

og jorden, som åpner sitt skjød!

86:13

إِنَّهُۥ لَقَوۡلٞ فَصۡلٞ ﴿13﴾

Dette er avgjørende ord,

86:14

وَمَا هُوَ بِٱلۡهَزۡلِ ﴿14﴾

det er ingen spøk.

86:15

إِنَّهُمۡ يَكِيدُونَ كَيۡدٗا ﴿15﴾

De anvender knep.

86:16

وَأَكِيدُ كَيۡدٗا ﴿16﴾

Men også Jeg bruker list!

86:17

فَمَهِّلِ ٱلۡكَٰفِرِينَ أَمۡهِلۡهُمۡ رُوَيۡدَۢا ﴿17﴾

Så ta det med ro med de vantro, ta det med ro med dem for en tid.

87:1

سَبِّحِ ٱسۡمَ رَبِّكَ ٱلۡأَعۡلَى ﴿1﴾

Pris Herrens navn, den Høyeste,

87:2

ٱلَّذِي خَلَقَ فَسَوَّىٰ ﴿2﴾

som skapte og formet,

87:3

وَٱلَّذِي قَدَّرَ فَهَدَىٰ ﴿3﴾

bestemte og ledet,

87:4

وَٱلَّذِيٓ أَخۡرَجَ ٱلۡمَرۡعَىٰ ﴿4﴾

som frembrakte beitemarker

87:5

فَجَعَلَهُۥ غُثَآءً أَحۡوَىٰ ﴿5﴾

og lot dem bli tørre strå!

87:6

سَنُقۡرِئُكَ فَلَا تَنسَىٰٓ ﴿6﴾

Vi skal la deg forkynne (Koran), og glem så ikke,

87:7

إِلَّا مَا شَآءَ ٱللَّهُۚ إِنَّهُۥ يَعۡلَمُ ٱلۡجَهۡرَ وَمَا يَخۡفَىٰ ﴿7﴾

unntatt det Gud vil. Han kjenner til det som lyder høyt, og det som holdes skjult.

87:8

وَنُيَسِّرُكَ لِلۡيُسۡرَىٰ ﴿8﴾

Vi skal lette det for deg hen til lettelsen.

87:9

فَذَكِّرۡ إِن نَّفَعَتِ ٱلذِّكۡرَىٰ ﴿9﴾

Så forman, der formaning nytter!

87:10

سَيَذَّكَّرُ مَن يَخۡشَىٰ ﴿10﴾

Den som frykter, vil vise ettertanke,

87:11

وَيَتَجَنَّبُهَا ٱلۡأَشۡقَى ﴿11﴾

men den usle vil unngå den,

87:12

ٱلَّذِي يَصۡلَى ٱلنَّارَ ٱلۡكُبۡرَىٰ ﴿12﴾

han som skal havne i den store Ild,

87:13

ثُمَّ لَا يَمُوتُ فِيهَا وَلَا يَحۡيَىٰ ﴿13﴾

og der kan han verken dø eller leve.

87:14

قَدۡ أَفۡلَحَ مَن تَزَكَّىٰ ﴿14﴾

Ham går det godt, som har renset seg,

87:15

وَذَكَرَ ٱسۡمَ رَبِّهِۦ فَصَلَّىٰ ﴿15﴾

kommer Herrens navn i hu, og forretter bønnen.

87:16

بَلۡ تُؤۡثِرُونَ ٱلۡحَيَوٰةَ ٱلدُّنۡيَا ﴿16﴾

Nei, dere foretrekker jordelivet,

87:17

وَٱلۡأٓخِرَةُ خَيۡرٞ وَأَبۡقَىٰٓ ﴿17﴾

men det hinsidige er bedre, og mer varig.

87:18

إِنَّ هَٰذَا لَفِي ٱلصُّحُفِ ٱلۡأُولَىٰ ﴿18﴾

Dette står visselig i de gamle skrifter,

87:19

صُحُفِ إِبۡرَٰهِيمَ وَمُوسَىٰ ﴿19﴾

på Abrahams og Mose blader.

88:1

هَلۡ أَتَىٰكَ حَدِيثُ ٱلۡغَٰشِيَةِ ﴿1﴾

Har du fått beretningen om det overdekkende?

88:2

وُجُوهٞ يَوۡمَئِذٍ خَٰشِعَةٌ ﴿2﴾

Noen vil på denne dag være ydmykede,

88:3

عَامِلَةٞ نَّاصِبَةٞ ﴿3﴾

anstrengte, utslitte,

88:4

تَصۡلَىٰ نَارًا حَامِيَةٗ ﴿4﴾

idet de er i den hete Ild,

88:5

تُسۡقَىٰ مِنۡ عَيۡنٍ ءَانِيَةٖ ﴿5﴾

får drikke fra en kokhet kilde

88:6

لَّيۡسَ لَهُمۡ طَعَامٌ إِلَّا مِن ضَرِيعٖ ﴿6﴾

og bare har kaktus til mat,

88:7

لَّا يُسۡمِنُ وَلَا يُغۡنِي مِن جُوعٖ ﴿7﴾

som ikke gir næring og ikke stiller hungeren.

88:8

وُجُوهٞ يَوۡمَئِذٖ نَّاعِمَةٞ ﴿8﴾

Andre vil på denne dag være glade,

88:9

لِّسَعۡيِهَا رَاضِيَةٞ ﴿9﴾

tilfredse med sitt strev,

88:10

فِي جَنَّةٍ عَالِيَةٖ ﴿10﴾

idet de er i en frittliggende have,

88:11

لَّا تَسۡمَعُ فِيهَا لَٰغِيَةٗ ﴿11﴾

hvor de ikke hører tomt prat.

88:12

فِيهَا عَيۡنٞ جَارِيَةٞ ﴿12﴾

Det er en sprudlende kilde,

88:13

فِيهَا سُرُرٞ مَّرۡفُوعَةٞ ﴿13﴾

behagelige benker,

88:14

وَأَكۡوَابٞ مَّوۡضُوعَةٞ ﴿14﴾

fremsatte glass,

88:15

وَنَمَارِقُ مَصۡفُوفَةٞ ﴿15﴾

puter på rekke og rad

88:16

وَزَرَابِيُّ مَبۡثُوثَةٌ ﴿16﴾

og tepper bredt ut.

88:17

أَفَلَا يَنظُرُونَ إِلَى ٱلۡإِبِلِ كَيۡفَ خُلِقَتۡ ﴿17﴾

Ser de da ikke på kamelen, på hvordan den er skapt?

88:18

وَإِلَى ٱلسَّمَآءِ كَيۡفَ رُفِعَتۡ ﴿18﴾

På himmelen, hvordan den hvelves høyt oppe?

88:19

وَإِلَى ٱلۡجِبَالِ كَيۡفَ نُصِبَتۡ ﴿19﴾

På fjellene, hvordan de er reist opp?

88:20

وَإِلَى ٱلۡأَرۡضِ كَيۡفَ سُطِحَتۡ ﴿20﴾

På jorden, hvordan den er strukket ut?

88:21

فَذَكِّرۡ إِنَّمَآ أَنتَ مُذَكِّرٞ ﴿21﴾

Så minn dem på! Du er bare en formaner.

88:22

لَّسۡتَ عَلَيۡهِم بِمُصَيۡطِرٍ ﴿22﴾

Du har ingen makt over dem.

88:23

إِلَّا مَن تَوَلَّىٰ وَكَفَرَ ﴿23﴾

Den som vender seg bort i vantro,

88:24

فَيُعَذِّبُهُ ٱللَّهُ ٱلۡعَذَابَ ٱلۡأَكۡبَرَ ﴿24﴾

vil Gud hjemsøke med den største straff.

88:25

إِنَّ إِلَيۡنَآ إِيَابَهُمۡ ﴿25﴾

Til Oss skal de vende tilbake,

88:26

ثُمَّ إِنَّ عَلَيۡنَا حِسَابَهُم ﴿26﴾

og så skal Vi ordne med deres regnskap.

89:1

وَٱلۡفَجۡرِ ﴿1﴾

Ved morgengryet!

89:2

وَلَيَالٍ عَشۡرٖ ﴿2﴾

Ved ti netter!

89:3

وَٱلشَّفۡعِ وَٱلۡوَتۡرِ ﴿3﴾

Ved det like og det ulike!

89:4

وَٱلَّيۡلِ إِذَا يَسۡرِ ﴿4﴾

Ved natten når den svinner hen!

89:5

هَلۡ فِي ذَٰلِكَ قَسَمٞ لِّذِي حِجۡرٍ ﴿5﴾

Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt?

89:6

أَلَمۡ تَرَ كَيۡفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ ﴿6﴾

Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad?

89:7

إِرَمَ ذَاتِ ٱلۡعِمَادِ ﴿7﴾

Med det søylerike Iram,

89:8

ٱلَّتِي لَمۡ يُخۡلَقۡ مِثۡلُهَا فِي ٱلۡبِلَٰدِ ﴿8﴾

hvis like ikke er skapt i verden?

89:9

وَثَمُودَ ٱلَّذِينَ جَابُواْ ٱلصَّخۡرَ بِٱلۡوَادِ ﴿9﴾

Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen?

89:10

وَفِرۡعَوۡنَ ذِي ٱلۡأَوۡتَادِ ﴿10﴾

Og Farao, han med pyramidene?

89:11

ٱلَّذِينَ طَغَوۡاْ فِي ٱلۡبِلَٰدِ ﴿11﴾

De som vandret i overmot på jorden,

89:12

فَأَكۡثَرُواْ فِيهَا ٱلۡفَسَادَ ﴿12﴾

og spredte ufred og fordervelse?

89:13

فَصَبَّ عَلَيۡهِمۡ رَبُّكَ سَوۡطَ عَذَابٍ ﴿13﴾

Men Herren lot tuktens svepe ramme dem!

89:14

إِنَّ رَبَّكَ لَبِٱلۡمِرۡصَادِ ﴿14﴾

Herren er på vakt!

89:15

فَأَمَّا ٱلۡإِنسَٰنُ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ رَبُّهُۥ فَأَكۡرَمَهُۥ وَنَعَّمَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَكۡرَمَنِ ﴿15﴾

Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»

89:16

وَأَمَّآ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ فَقَدَرَ عَلَيۡهِ رِزۡقَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَهَٰنَنِ ﴿16﴾

Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»

89:17

كَلَّاۖ بَل لَّا تُكۡرِمُونَ ٱلۡيَتِيمَ ﴿17﴾

Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse

89:18

وَلَا تَحَـٰٓضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلۡمِسۡكِينِ ﴿18﴾

og ansporer ikke til å gi den fattige mat,

89:19

وَتَأۡكُلُونَ ٱلتُّرَاثَ أَكۡلٗا لَّمّٗا ﴿19﴾

dere sluker grådig hans lille arv.

89:20

وَتُحِبُّونَ ٱلۡمَالَ حُبّٗا جَمّٗا ﴿20﴾

Dere elsker rikdom over all måte.

89:21

كَلَّآۖ إِذَا دُكَّتِ ٱلۡأَرۡضُ دَكّٗا دَكّٗا ﴿21﴾

Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv,

89:22

وَجَآءَ رَبُّكَ وَٱلۡمَلَكُ صَفّٗا صَفّٗا ﴿22﴾

når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke,

89:23

وَجِاْيٓءَ يَوۡمَئِذِۭ بِجَهَنَّمَۚ يَوۡمَئِذٖ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ وَأَنَّىٰ لَهُ ٱلذِّكۡرَىٰ ﴿23﴾

når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke?

89:24

يَقُولُ يَٰلَيۡتَنِي قَدَّمۡتُ لِحَيَاتِي ﴿24﴾

Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»

89:25

فَيَوۡمَئِذٖ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُۥٓ أَحَدٞ ﴿25﴾

Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag.

89:26

وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُۥٓ أَحَدٞ ﴿26﴾

Ingen lenker slik som Han.

89:27

يَـٰٓأَيَّتُهَا ٱلنَّفۡسُ ٱلۡمُطۡمَئِنَّةُ ﴿27﴾

Du sjel, som har ro og harmoni,

89:28

ٱرۡجِعِيٓ إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةٗ مَّرۡضِيَّةٗ ﴿28﴾

vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt:

89:29

فَٱدۡخُلِي فِي عِبَٰدِي ﴿29﴾

Gå inn blant Mine tjenere!

89:30

وَٱدۡخُلِي جَنَّتِي ﴿30﴾

Gå inn i Mitt paradis!